Den belgiske samfunnsdebattanten og politikeren Filip Dewinter gir i en fersk artikkel et utvidet perspektiv på den pågående krigen i Iran. Dette er mere enn en regional konflikt – det er det frie Vestens offensiv mot radikal islam. Omsider beveger USA og Israel seg fra forsvar til angrep – og Europa har alt å vinne på at det iranske regime faller.

– Hittil har det vært en defensiv krig. Med krigen mot Iran går Vesten endelig til angrep. Istedenfor å forsvare oss, angriper vi. Dette er i kategorien «angrep er det beste forsvar»!

Irans viktigste eksportprodukter: Terror, vold og islamisering av Europa

Dewinter beskriver Iran som selve utstillingsvinduet for radikal islam. Før revolusjonen i 1979 var landet et fritt samfunn der islam hadde minimal innflydelse. Efter Khomeini ble det en «diktatorisk, blodtørstig og nådeløs islamsk stat» – en modell for undertrykkelse, henrettelser, tortur og sharia.

– Homofile henges fra kraner, kvinner som nekter hijab, fengsles, voldtas og drepes, opposisjonelle myrdes. Dette er ikke en sekulær stat som Irak, Syria eller Libya – dette er et ekte islamsk kalifat.

I tillegg til olje er Irans viktigste eksportvarer terror, vold og islamisering. Regimet finansierer Hizbollah, Hamas og Islamic Jihad og bruker milliarder på å bygge moskeer, koranskoler, halal-butikker og belønne radikale imamer i Europa. Målet er å innlemme Europa i det islamske rike.

– Hvis Iran og landets terrorallierte i Midtøsten og Afrika ikke elimineres, står Europas kultur og suverenitet i fare – det samme gjør europeiske islamdyrkende sosialistiske regimer.

Dewinter understreker at Irans nederlag ikke bare rammer den shia-islamske varianten – det vil svekke hele den islamske ummaen – det globale muslimske fellesskapet. Sunni og shia står mot hverandre, og en svekkelse av Iran vil også ramme Tyrkia og andre islamske aggressorer. Dette er vinn-vinn for Vesten.

Artikkelen slår fast det mange tenker, men få tør si høyt:

– Demokrati og islam er uforenlig. Islam kan bare eksistere i form av et teokratisk diktatur.

Iran er beviset. Mens radikal islam ekspanderer, har Europa sovet. Ledere som Norges Jonas, Storbritannias Starmer og Spanias Sánchez velger å støtte Iran under dekke av «fred» og «diplomati». De er drevet av muslimske velgere, noe Dewinter kritiserer:

– Å fortsette å mate krokodillen i håp om ikke å bli spist, er fullstendig meningsløst.

I motsetning til Europas «myke og feige» politikere, går Trump og Netanyahu til aksjon. USA har geopolitiske interesser som blokade av olje til Kina og svekkelse av Russland, mens Europa har eksistensiell interesse av å stoppe masseinnvandringen, kutte finansieringen av muslimske organisasjoner og remigrasjon.

Dewinter konkluderer med at de-islamisering vil medføre remigrasjon. Et fritt Iran vil snu asylstrømmen. Europa må lukke grensene, bruke offshore-mottak og fullt ut bygge opp under remigrasjon.

Dewinter trekker linjene tilbake til slagene ved Wien i 1683 og Poitiers i 732:

– Med krigen mot Iran er den endelige kampen mot islam begynt. Dette er begynnelsen på Europas rekonquista.