Merete Skar 
Operation Epic Fury ble iverksatt natt til det som etter islamsk kalender er 11. september. Det er en dato som bærer tyngde. At USA og Israel valgte nettopp denne natten til å ramme hjertet av Irans teokrati, kan vanskelig avfeies som tilfeldig. Dette er ikke bare geopolitikk. Det er et oppgjør med et regime som i mer enn fire tiår har vært den fremste eksportøren av politisk islam.
President Trumps inngripen i Iran handler om flere ting. Om atomvåpen, om Israels sikkerhet, om fred i Midtøsten. Men konflikten har også et tydelig religiøst aspekt. Islam er elefanten i rommet, og å overse den, blir stadig vanskeligere – selv om europeiske ledere forsøker iherdig.
Slangens hode er kappet av
Militærangrepet fra USA og Israel er et anslag mot en ideologisk blokk som i flere tiår har forsøkt å forme både Midtøsten og Vesten i sitt bilde.
Iran har i tiår fungert som arnested for finansiering, teologisk legitimering og strategisk koordinering av islamistiske bevegelser. Det er ikke konspirasjonsteori, men dokumentert realitet. Revolusjonsgarden, presteskapet og deres globale nettverk har hatt som mål å spre islam – politisk, militant og ekspansiv.
President Donald Trump levnet ingen tvil om rammen for angrepet. I den korte talen etter at angrepet startet, beskrev han regimet i Teheran som «verdens ledende statlige sponsor av terror», og slo fast at operasjonen var rettet mot «regimets evne til å true USA og våre allierte». Han la til at USA «vil ikke tillate at et radikalt islamsk regime skaffer seg de farligste våpnene på jorden».
Så kom meldingen på Truth Social, også kort og uten omsvøp:
«Ali Khamenei er død. Han var et av de ondeste menneskene i historien. Det iranske folket har nå sin største mulighet noensinne til å ta tilbake landet sitt.»
Med dette var ikke bare en militær operasjon gjennomført. Selve symbolet på det iranske prestestyret – ayatolla Ali Khamenei – ble fjernet. Og med ham forsvant hodet til Irans slangeaktige rolle innen internasjonal terror.
Gjengjeldelsens time
Symbolikken i datoen for lørdagens aksjon – 9/11 etter islamsk kalender – gir operasjonen en ekstra dimensjon. Den peker bakover mot en annen septemberdag som forandret verden, og fremover mot en mulig ny fase i forholdet mellom Vesten og politisk islam.
Ved å fjerne den religiøse ledelsen i Iran, har USA og Israel tatt et radikalt skritt som vil ha betydning langt ut over regionens grenser — særlig i en tid der islams innflytelse i vestlige kjerneområder øker.
Samtidig avslører reaksjonene fra europeiske ledere en tilbakeholdenhet som i praksis bekrefter at Vesten allerede står dypt engasjert i en kulturell og sivilisatorisk kamp – en kamp om identitet, verdier og fremtidens politiske landskap.
Tidspunktet for angrepet – knyttet til den islamske kalenderens 9/11-dato – kan ikke avfeies som tilfeldig. Det minner om et symbolsk svar på den ideologiske krigføringen som radikal islam har rettet mot Vesten i generasjoner, og stiller vestlige ledere overfor realiteten av et globalt religiøst og sivilisatorisk spenningsfelt.
Selvsikre muslimer
Hjemme i Vesten er dette spenningsfeltet godt synlig. I New York samlet nylig tusenvis av muslimer seg for den femte årlige taraweeh-bønnen midt i Times Square. 24 år er gått siden de islamske terrorangrepene som formet vår tids sikkerhetspolitikk. Muslimenes massefeiring i USAs største by er oppsiktsvekkende. Ikke minst fordi byen samtidig har årlige minnemarkeringer over det islamske terrorangrepets ofre. Bildene fra årets taraweeh viser en selvsikker og voksende muslimsk tilstedeværelse. Palestina-flagg og snakk om «overtakelse» gjorde at arrangementet minnet mer om demonstrert politisk dominans enn utøvelse av religion. Et klipp av en islamsk taler under arrangementet har gått viralt der han siteres på: «Med oss blir alt som er haram, utryddet. Vi er en trussel.»
New York har nå også fått sin første muslimske borgermester, Zohran Mamdani. Hans reaksjon på Operation Epic Fury burde ikke overraske noen. På X skrev han:
«Dette er en ulovlig angrepskrig. Newyorkere ønsker ikke en ny katastrofal eskalering som vil koste uskyldige liv og trekke oss inn i en endeløs konflikt.»
Mens iranere i New York feiret Amerikas angrep på ayatolla-regimet, tok ytre venstre (ikke-iranere) til gatene for å protestere mot det samme. Så forvirrende er Vesten altså blitt – i en og samme by.
Islam vokser, Europa krymper seg
Europa opplever et lignende spenningsfelt. Hovedstrømsmedienes kompass byr dem å rette kritikken mot USA og Israel. Politikerne forsøker kunststykket å ri to hester samtidig: Både fordømme et undertrykkende iransk regime og samtidig unngå å kritisere islam. Ursula von der Leyen publiserte flere meldinger på X i timene etter angrepet. I samtlige meldinger utelot hun både USA, Israel og noen eksplisitt støtte til operasjonen. Det avstedkom vage formuleringer som:
«Vi vil fortsette å samarbeide tett med alle våre regionale partnere for å ivareta regional stabilitet og sikkerhet og beskytte sivile liv.»
Andre europeiske ledere la seg raskt på samme lest og lånte ord og uttrykk fra hverandre: Den britiske statsministeren Sir Keir Starmer fordømte Irans destabiliserende handlinger i regionen, men understreket samtidig at Storbritannia ikke deltok i angrepet og vil arbeide for deeskalering og beskyttelse av sivile. Jonas Gahr Støre «oppfordret alle parter til å utvise tilbakeholdenhet og snarest gjenoppta diplomatiske samtaler for å finne en løsning på konflikten». Ine Marie Eriksen Søreide beskrev situasjonen som «dramatisk og uoversiktlig».
Det tegner et bilde av et Europa som står på sidelinjen – eller kanskje bak gardinen. Et EU som hverken var informert eller involvert i operasjonen.
Europeernes distanse til operasjon Epic Fury kan bety mer enn en forsiktighet i utenrikspolitikken. Den kan være uttrykk for en vestlig politisk kultur som i praksis har latt seg forme av en stadig større del av sine egne muslimske samfunn – en utvikling som er observerbar i alle deler av Europa. Mens USA under Trump aksjonerer militært mot teokratier som søker å utvide sin innflytelse, reagerer europeiske ledere primært med advarsler mot eskalering, samtidig med at islams tilstedeværelse i Vesten vokser.
Hvilken vei velger Vesten?
Trumps administrasjon har ved flere anledninger advart om at islamiseringen i europeiske land kan utgjøre en sikkerhetsrisiko for USA. Når Washington nå handler uten synlig europeisk forankring, kan det tolkes som et uttrykk for at Europa ikke lenger anses som strategisk pålitelig i spørsmål som berører politisk islam.
Under en tale ved National Conservatism-konferansen i juli 2024 uttalte J.D. Vance at Storbritannia (UK) kunne bli det første «virkelig islamistiske landet» med atomvåpen. Det var et absolutt alvor i bemerkningen.
Operation Epic Fury er derfor mer enn et luftangrep. Det er en maktdemonstrasjon – overfor den islamske verden som blir stadig modigere i å gjøre krav på sine nye hjemland i Vesten. Det er også en oppvisning i styrke overfor Europa, som fremstår som unnfallende, svakt og konfliktsky. USA er et NATO-land. Iran har nå beskutt et amerikansk mål. I teorien kan Washington kreve alliert støtte. Kanskje er dette også en lojalitetstest.
For mange i Vesten er religionskrigen den egentlige nerven i saken. Bekymringen for islamiseringen av våre samfunn er ikke marginal. Den er utbredt, om enn ofte usagt i offisielle fora. Når et regime som har fungert som ideologisk og finansielt nav for politisk islam rammes så hardt, oppleves det som mer enn geopolitikk. Det oppleves som et vendepunkt.
Hvis det iranske folk nå faktisk frigjør seg fra prestestyret, kan det bli en gamechanger. Ikke bare for Iran, men for hele den islamske verden, og nå også for et Europa som huser millioner av muslimer.
Det iranske folk er sannhetsvitner på at det er lite glede å finne i et islamsk regime. Etter 47 lange år skimter de friheten og feirer i gledesrus. Men Europa er stille. Vi er stille, mens våre byer og gater glitrer med glorete ramadan-dekorasjoner og bønneropene gjaller over Europas hustak og kirkespir.
Flere artikler i denne serien
- Starmer nekter å slutte seg til Trumps blokade av Hormuz
- Britiske renter steg etter Trumps trusler mot Iran
- Iran truer med å gjenoppta krigen dersom Israel fortsetter angrepene mot Libanon
- Macron: 15 land mobilisert for å sikre ferdsel i Hormuzstredet
- Oljeprisen stuper og børsene stiger etter Trump-avtale
- To ukers våpenhvile i Iran-krigen, Hormuzstredet åpnes
- Pakistan ber Trump utsette Hormuz-frist med to uker, får full støtte av vår utenriksminister
- Irans frist for å åpne Hormuzstredet går ut om noen timer, eskalering av krigen forventes
- Trump: En hel sivilisasjon vil dø i natt
- Norske medier og politikere vil være på feil side av historien
- Demokratenes kritikk av Trump og krigen i Iran fremstår som endeløs
- Irans etterretningssjef drept i et luftangrep av styrker fra USA og Israel
- Nettavisens forutsigbare Trump-hat når nye dybder
- Amerikansk pilot funnet og brakt i trygghet etter dramatisk redningsaksjon i Iran
- Kritiserer USA for krigsforbrytelser og brudd på folkeretten, sier ingenting om regimet i Iran
- Irans største bro ødelagt etter amerikansk angrep
- Badenoch ber Trump rydde opp etter å ha skapt kaos i Midtøsten
- Iran varsler et knusende svar på Trumps trussel
- Eide om Hormuz-møte: Viktig å finne diplomatiske løsninger
- Iran ber om våpenhvile, Emiratene åpner for å bistå USA militært
- Israel avslutter alle forsvarsavtaler med Frankrike
- Wall Street stiger kraftig etter håp om at Iran-krigen nærmer seg slutten
- Kurdiske Peshmerga står klar til å gå inn i Iran på israelsk-amerikansk side
- Europa saboterer for USA, NATO kan nærme seg slutten
