Sophie Elise Isachsen har startet en offentlig ordkrig mot kollegaer som har valgt å flytte til islamske skatteparadiser.

Hun retter et kritisk blikk mot hvordan visse profiler omfavner land som aktivt undertrykker rettigheter, så lenge de selv kan nyte luksus og lav skatt. Dette har fått Isabel Raad til å rase. Raad har i lengre tid promotert sitt liv i Dubai, men befinner seg nå i trygge Europa mens krigstrommene lyder i Midtøsten.

Et spill for galleriet

Fra et kritisk ståsted fremstår begge partene som eksponenter for en hul og selvopptatt kultur. På den ene siden har vi influensere som Isabel Raad, som flyttet til et land styrt etter islamske prinsipper, der kvinners rettigheter og ytringsfrihet er sterkt begrenset. Hun har brukt sosiale medier til å glorifisere en tilværelse bygget på slavearbeid og fravær av vestlige verdier, så lenge hun har sluppet å betale skatt til Norge. Det er et talende paradoks at man velger å bo i et islamsk diktatur helt til bombene begynner å falle og man plutselig husker fordelene med det norske demokratiet og sikkerhetsnettet.

Moralsk posering

På den andre siden står Sophie Elise Isachsen, som forsøker å innta rollen som moralens vokter. Hun kritiserer dem som flytter fra trygghet og demokrati til fordel for mindre skatt og undertrykkelse av menneskerettigheter. Likevel er det vanskelig å ta kritikken på alvor når den kommer fra en bransje som lever av overfladiskhet og konstant selvpromotering. Hun peker riktignok på det smertefulle regnestykket der man tjener penger på norske følgere, men nekter å bidra til fellesskapet via skatteseddelen.

Dét er en betraktning som treffer en nerve i et Norge der mange føler at de nasjonale verdiene er under press.

Sophie Elise under rød løper på premieren av Netflix sin store norske satsing, Milliardærøya.
Foto: Javad Parsa / NTB

Konsekvensløs livsstil

Konflikten belyser en større utfordring i dagens samfunn. Mange unge ser opp til profiler som Isachsen og Raad, men ser sjelden konsekvensene av de verdivalgene som tas. Når Isabel Raad raser på Snapchat og kaller bransjen for «fuckings falsk», har hun utvilsomt et poeng, selv om hun selv er en del av det samme maskineriet. Hun føler seg truffet av stikkene om at hun har snudd et døvt øre til undertrykkelse i Dubai. Det er betegnende at Isachsen beskriver det som typisk menneskelig å overse overgrep så lenge det ikke rammer en selv.

Dette er kanskje syvende gangen vi ser lignende konflikter utspille seg uten at det fører til reell endring.

En pinlig påminnelse

For det norske publikummet fremstår denne krangelen som en pinlig påminnelse om prioriteringene til dagens digitale elite. Hverken Isachsen eller Raad ser ut til å ha en dypere forståelse for de sivilisatoriske utfordringene som følger med islams innflytelse eller svekkelsen av den norske samfunnskontrakten. I stedet reduseres alvorlige spørsmål om skatt, rettigheter og sikkerhet til en krangel om hvem som er mest falsk i en bransje der fasaden betyr alt.

Det er en trist utvikling for den offentlige samtalen når slike utvekslinger får dominere, mens virkelige kriser truer i horisonten.

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! E-boken kan du kjøpe her.