Etter første runde av kommunevalgene i Frankrike søndag 15. mars pågår det sonderinger og alliansebygging mellom flere av partiene i tiden frem mot andre og avgjørende runde søndag 22. mars. Utfallet av denne prosessen vil bli avgjørende for hvem som vinner politisk makt i flere av Frankrikes rundt 35.000 kommuner.
Målt i rene stemmetall på nasjonalt nivå er det Rassemblement National (RN) og Les Républicains (LR) som gjør det best, med Parti Socialiste (PS) og La France Insoumise (LFI) hakk i hæl, mens macronister og grønne gjør det relativt dårlig.
LFI, et ytre venstreparti med så mange muslimske velgere at det må sies å tilhøre det som i Frankrike kalles islam-venstre (islamo-gauchisme), har gjort det bedre enn ventet i første runde. Suksessen frister både sosialistpartiet og de grønne til å inngå et samarbeid før andre runde – til tross for at den mer moderate venstresiden har gått hardt ut mot Jean-Luc Mélenchons mannskap i valgkampen før første runde.
I storbyer som Toulouse, Lyon og Strasbourg har ikke dette samarbeidet latt vente på seg, melder Le Figaro. Men i andre byer er sosialistene mer perplekse, og i byer som Paris, Marseille, Rennes og Bordeaux blir det ikke noe samarbeid med LFI.
Raphaël Glucksmann – leder for Place Publique (alliert med sosialistene) og en toneangivende skikkelse på venstresiden i Frankrike – går da også hardt ut mot tilnærmelsene til LFI, som etter hans oppfatning vitner om dobbeltmoral:
Man kan ikke for to uker siden hevde at Jean-Luc Mélenchon kommer med antisemittiske uttalelser, for så å danne såkalte pseudo-antifascistiske fronter sammen med ham og partiet hans.
Spørsmålet er om dette mønsteret gjøre seg gjeldende også ved presidentvalget i 2027, der det – med svekkelsen av sentrum og polariseringen av det politiske landskapet – ikke kan utelukkes at andre og avgjørende runde blir mellom en kandidat fra Rassemblement National og en fra La France Insoumise.
Den tradisjonelle venstresiden setter sine forhåpninger til at Glucksmann blir utfordreren til Jordan Bardella (med mindre Marine Le Pen mot formodning skulle bli renvasket), mens en mulig kandidat for den tradisjonelle høyresiden er republikanernes leder og tidligere innenriksminister Bruno Retailleau.
Det franske presidentvalget til neste år blir uansett et uhyre viktig politisk barometer for Europa, særlig hvis kampen blir mellom RN og LFI. I så tilfelle blir det to diametralt forskjellige syn på Frankrike som støter mot hverandre: patriotisk nasjonalstat eller innvandringsliberal og islamvennlig multikulturalisme?


