Planene om å etablere en stor moské på Frösön utenfor Östersund har vakt debatt. Nå bekrefter kommunen at de har sendt spørsmål om «ekstreme forbindelser» til Säkerhetspolisen (Säpo).

Ifølge opplysninger fra kommunen ble Säpo orientert etter at det oppstod spørsmål om finansieringen av prosjektet og mulige bidrag fra ekstreme miljøer.

– Det kan finnes forbindelser her som har alvorlige implikasjoner. Det kan handle om salafisme eller islamisme, sier ordfører Niklas Daoson fra Socialdemokraterna.

Kommunen understreker at det ikke nødvendigvis betyr at det foreligger mistanke om ulovlige forhold, men at det er naturlig å informere relevante myndigheter dersom det oppstår spørsmål knyttet til finansieringen av større prosjekter.

Eiendom kjøpt på Frösön

Mosképrosjektet er planlagt i et industribygg i det fasjonable området Frösön, like utenfor Östersund sentrum. Kjøpskontrakten ble signert 3. desember i fjor. Et forskudd på én million svenske kroner ble betalt ved kontraktsinngåelsen.

Den lokale foreningen Centrum för Fred (Markaz as-Salam) står bak initiativet og har samtidig startet digitale kampanjer i sosiale medier for å finansiere de resterende fem millionene. Ifølge foreningen er det allerede samlet inn nesten 4,9 millioner kroner gjennom den nasjonale kampanjen «Vi mår bra» (Vi har det bra).

– «Vi mår bra» er sannsynligvis ikke så bra

Men etter å ha mottatt informasjon om at foreningen «Vi mår bra» har tilknytning til ekstremistiske miljøer, har Östersund kommune nå reagert. I utgangspunktet valgte kommunen å kontakte både svensk politi og Säpo, men fredag ​​sendte de også inn en rapport om en såkalt sikkerhetstruende hendelse.

– Som kommune har vi små muligheter for å gå videre med den uroen vi kjenner. Derfor har vi kontaktet både politiet og sikkerhetspolitiet og bedt om hjelp, sa Daoson i et intervju med SVT Nyheter fredag.

– Vi har ikke fått mange svar, så det vi har gjort i dag, er at vi har sendt inn en anmeldelse om det som kalles en sikkerhetstruende hendelse, der vi informerer om hva vi vet, at vi ikke synes det kjennes så bra, og at vi trenger hjelp fra dere som har kunnskap og kompetanse til å undersøke. Hva er dette? Hva er det for et fenomen? Hvor kommer pengene fra? Gi oss råd om hva vi kan gjøre, og fremfor alt: hvordan har dere tenkt å gjøre det?

– Det er, uansett hvordan vi vrir og vender på det, en forbindelse i dette til noe som heter «Vi mår bra», og vi har forstått at «Vi mår bra» sannsynligvis ikke er så bra.

Radikal muslimsk influenser bak innsamlingsaksjon

En av personene bak innsamlingsaksjonen er Ramsis «Moosa» Assal, en kjent muslimsk influenser fra Järva med 67.000 følgere på Instagram og over 72.000 følgere på TikTok.

Assal studerte ved det ultrakonservative islamske universitetet i Medina i Saudi-Arabia. På sosiale medier går han under navnet «Medinastudenten» og anses for å representere en svært streng tolkning av islam.

På Facebook-siden sin oppfordrer Ramsis Assal følgerne sine til å sende penger til moskeen på Frösön. Skjermbilde fra Facebook.

Assal har også besøkt bygningen og spilt inn en video der han sier at eiendommen vil passe perfekt som moské.

Salafismen som ordfører Daoson snakker om, er en konservativ gren av sunni-islam, som vektlegger en bokstavelig tolkning av religionen og har sterke forbindelser til Saudi-Arabia.

Forskere ber kommunen følge finansieringen

Flere forskere har nå oppfordret kommunen til å undersøke finansieringen av prosjektet nærmere.

– Det er tydelig at aktørene bak det hele er salafister, som er den mest fundamentalistiske og reaksjonære tendensen innen sunni-islam vi har i Sverige. Saudi-Arabia er kjent for sine ambisjoner om å spre islam over hele verden, inkludert Sverige og andre europeiske land, mener forskeren og antropologen Aje Carlbom ved Malmö universitet.

Også terrorforskeren Magnus Ranstorp ved Försvarshögskolan mener at kommunen bør være oppmerksom på hvor midlene kommer fra, og stille spørsmål om finansieringen.

– Saudi-Arabia har finansiert mange moskeer i Sverige, men jeg kan ikke si i dag om det er utenlandsk finansiering i dette prosjektet, for det er ikke åpenhet om finansieringen, sier Magnus Ranstorp til Jämtlands Tidning.

– Men det er en salafistisk kampanje som for tiden pågår nasjonalt, med moskebygging flere steder, inkludert Östersund, og som har som mål å skape innflytelse.

Risiko for religiøs indoktrinering

Samtidig understrekes det fra kommunens og ordførerens side at Sverige har religionsfrihet, og at etablering av religiøse samlingssteder i seg selv ikke er kontroversielt dersom lover og regler følges.

I behandlingen av saken har kommunen derfor fokusert på plan- og byggesaksprosessen, noe som Ranstorp er sterkt kritisk til.

– Det er ekstrem politisk og religiøs uvitenhet når det gjelder slike saker. Det trenger ikke nødvendigvis å være en salafistisk orientering for akkurat denne moskeen, men finansiering er nøkkelen. Hvis det finnes utenlandsk finansiering, er det på tide med oppfølgingsspørsmål.

Også Aje Carlbom beskriver Saudi-Arabias innflytelse over moskébygging i Sverige som mildt sagt problematisk.

– Risikoen er at muslimske barn blir indoktrinert i et religiøst verdenssyn som er alt annet enn integreringsfremmende. Her handler det om at unge mennesker blir påvirket i en doktrine som fører til at de blir politisert i sin religiøse tro. Islamsk rettspraksis skiller seg litt ut. Dette handler om at de har til hensikt å lære barn sharia, det vil si et parallelt rettssystem i forhold til svensk lovgivning, mener han.

Økt fokus på utenlandsk finansiering

Debatten i Östersund er en del av en bredere diskusjon i Europa om finansiering av religiøse institusjoner.

Flere land har de siste årene innført strengere regler for å sikre åpenhet rundt økonomiske bidrag til religiøse organisasjoner, særlig dersom midlene kommer fra utlandet, og Säpo har tidligere advart om at enkelte ekstremistiske miljøer kan forsøke å bruke religiøse organisasjoner som plattform for påvirkning eller rekruttering.

Initiativtakerne: Ønsker et samlingssted

Tilhengere av mosképrosjektet har på sin side fremhevet at hensikten er å etablere et stabilt religiøst og sosialt samlingspunkt for muslimer i regionen. Ifølge initiativtakerne er prosjektet ment å styrke fellesskapet blant muslimer i regionen og bidra til et mer organisert religiøst miljø i Östersund.

I et dokument på arabisk beskriver Markaz as-Salam et omfattende og voksende ungdomsprogram som er planlagt gjennomført i den nye bygningen.

Vi har rundt 140 elever, gutter og jenter, fordelt på 15 undervisningsgrupper som får undervisning i helgene i arabisk språk, Koranen, trosbekjennelse (aqidah), tolkning (tafsir), islamsk rettsvitenskap (fiqh) og profetens biografi (sira). Elevenes alder varierer fra 4 til 20 år. Vi takker Gud for at vi har dedikerte lærere i troen, hvorav noen har formell religiøs utdanning og som underviser barna våre i henhold til korrekte prinsipper. Antallet elever har økt det siste året, og i år har vi også avanserte nivåer i troen, skriver foreningen.

Skrivet informerer også om at «rundt 30 søstre/mødre er engasjert i å oppdra barna i en sunn islamsk tro og deltar i studiesirkler i troen, islamsk rettsvitenskap og tolkning.»

Kjøp bøker fra Document Forlag her!