Trump er verdens beste sjakkspiller

Det er på tide å droppe Demokratenes siste kallenavn på Donald Trump: TACO – Trump always chickens out (Trump feiger alltid ut).

Tvert imot har han de siste dagene igjen vist en handlekraft og et mot som man må gå langt tilbake i rekken av amerikanske presidenter for å finne maken til. I denne forbindelse tilbyr jeg en unnskyldning for den tvilen jeg tidligere har luftet om Trumps intensjoner i Iran. Det jeg antok kunne være ubesluttsomhet, viste seg å være planlegging før han slo til.

Trump er ikke bare besluttsom, men også listig. Mens han spiller tredimensjonal sjakk, spiller kritikerne og motstanderne hans ludo. De har ikke forstått at han prøver å løse flere problemer på én gang med angrepet på det iranske mullaregimet.

For det første har Trump, sammen med utenriksminister Marco Rubio, krigsminister Pete Hegseth og Israels statsminister Benjamin Netanyahu, gjort det klart at hovedmålet med luftangrepene er å eliminere mullaenes enorme rakettarsenal og leveringssystemer, som etter deres vurdering innen ett år kunne nådd et omfang som ingen vil være i stand til å forsvare seg mot. Bak dette rakettskjoldet ville de langskjeggede kunne skaffe seg atomvåpen i fred og ro, noe som ville sikre dem evig makt – slik tilfellet har vært med det nordkoreanske regimet.

Hvis de muslimske fanatikerne fikk tak i atomvåpen, ville de kunne utpresse europeiske regjeringer til å akseptere at landene deres konverterte til sharia-styre. Fotsoldatene er allerede på plass, som vi ser i demonstrasjonene til støtte for den islamske republikken i vestlige byer.

I tillegg har den amerikanske regjeringen med sine resolutte tiltak gitt det kinesiske kommunistregimet, som har vært avhengig av iransk olje som det kunne kjøpe til priser under verdensmarkedsprisen, og til og med i yuan i stedet for i dollar, et lammende slag. Når USA og Israel demonterer mullastyret og dets infrastruktur, vil kineserne ikke lenger kunne regne med billig iransk olje. Og når et nytt regime kommer til makten i Teheran, vil det helt sikkert heller ikke ha lyst til å forære Irans olje til Kinas kommunistparti.

Når mullaregimet faller om noen få uker, vil det bli et nytt slag mot Vladimir Putins drømmer om å spille statsmann på verdensscenen. I likhet med Kina har han knyttet tette bånd til kannibalene i Teheran, som blant annet har forsynt ham med store mengder droner som han kunne bruke i Ukraina. Et nytt iransk styre, som har kommet til makten etter amerikansk og israelsk intervensjon, vil neppe glemme at Russland sto på fiendens side.

Trumps trekk innebærer dessuten at Israel vil få en sikker plass som Midtøstens militære supermakt, og det vil få flere arabiske stater til å normalisere forholdet til den jødiske staten. Det er ikke mange som ønsker å være på den tapende siden.

Kort sagt innvarsler det iranske regimets sammenbrudd begynnelsen på en ny, eller rettere sagt gammel, verdensorden. Den vil ikke lenger – som mange analytikere har forestilt seg – være multipolar, med Russland og Kina som likeverdige aktører ved siden av USA. USA vil igjen innta sin plass som verdens supermakt, den makten alle andre må forholde seg til.

Om Trump har tenkt så langt, er ikke godt å vite.

Til gjengjeld har han uten tvil vurdert virkningene på amerikansk innenrikspolitikk. Og siden han vet at Demokratene, med et par unntak, hater alt han gjør, kommer det ikke som noen overraskelse for ham at de har fordømt angrepet på Iran som ulovlig og forlanger at Kongressen vedtar en resolusjon som skal hindre ham i å fortsette offensiven. Men som eksperter på forfatningsrett har påpekt, eksempelvis Alan Dershowitz, har Trump full rett til å handle som han gjør. Dessuten er det ingenting Demokratene kan gjøre, for Trump vil kunne nedlegge veto mot ethvert forsøk på å hindre innsatsen i Iran.

Mange Demokratiske politikere, kommentatorer og medier har det travlt med å spå at Operation Epic Fury vil ende i katastrofe, og de gleder seg over utsiktene til at et amerikansk nederlag vil komme dem til gode ved mellomvalget i november. Hurra, vi tapte, ønsker de å kunne si.

Siden Trump tenker flere skritt fremover, har han høyst sannsynlig planlagt hva han skal si når de iranske massene jubler for ham både hjemme og i den iranske diasporaen.

Budskapet vil være: Iranerne ble fri. Demokratene ønsket å holde dem i lenker.

Det skulle ikke forundre meg om Trump også har tenkt så langt.

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! E-boken kan du kjøpe her.