Det vrimler av teorier, spådommer og forslag om hva Trump skal gjøre i krigen mot det iranske regimet.

I USA håper det Demokratiske partiet, med få unntak, at Trump må trekke seg tilbake med halen mellom bena, og som mediene tror de ikke på hva det store flertallet av den iranske diasporaen i Vesten forteller om den iranske folkestemningen og motstandsviljen mot bøddelregimet. De tror på bødlene og håper inderlig at de vinner, for de hater alt hva Trump prøver å få til – noe som er en strategisk fjær i hatten på mullaene. Hver dag de holder seg ved makten, vil de bli hyllet av Trump-haterne.

Hvem som skal kalles vinner, avhenger av hvordan man vil definere en seier. Er man seierherre når man, som israelerne og amerikanerne, kan bombe det iranske regimets militære installasjoner, våpenlagre, politiske ledere og kommandosentre sønder og sammen, eller skal seieren defineres strategisk?

Ser man på historiske erfaringer, kan man ikke tvinge en fiende til å akseptere et nederlag ved å bombe ham. De allierte prøvde dette mot Nazi-Tyskland under andre verdenskrig, og det slo feil. Senere forsøkte USA å bombe fra luften i Vietnam, hvor de kommunistiske makthaverne til tross for amerikanernes overmakt endte opp med å trekke det lengste strået. Strategisk sett er det likegyldig hvor stor skade et regime må lide, bare det kan holde seg ved makten. Og hvis de iranske herskerne – dvs. Revolusjonsgarden – overlever den israelsk-amerikanske offensiven, vil den til Trump-haternes jubel erklære at den har seiret.

Med stor tungeferdighet forklarer den amerikanske militæreksperten professor Robert Pape fra Chicago University at Trump har gått i en iransk felle. På det taktiske plan kan han skryte av strålende seire, men strategisk betraktet vil han lide nederlag. De utspekulerte mullaene har nemlig for lengst forberedt seg. Det kan godt være at Israel og USA har bombet Irans atomvåpenanlegg, men Pape mener å vite at Allahs menn har gjemt sitt anrikede uran rundt omkring i landet, der Israel og USA ikke kan finne det. Når USA og Israel snart blir lei av å føre krig, vil de islamske galningene kunne starte opp atomvåpenprogrammet sitt på nytt.

Professor Pape unngår å ta opp det iranske regimets morderiske natur og 47 år med fremme av terror over hele verden. Han forteller heller ikke hva USA og Israel burde ha gjort for å hindre mullaene i å skaffe seg atomvåpen. Forskjellige amerikanske presidenter har prøvd seg med forhandlinger, innrømmelser, ettergivenhet, søt tale og – i Barack Hussein Obamas tilfelle – milliarder av dollar, som mullaregimet har brukt til opprustning og finansiering av terror. Hvis man tror at Allahs menn i Teheran bryr seg om det iranske folkets vel og vel, har man ikke forstått noe. Regimets eneste prioritet er å holde seg ved makten og med alle midler undertrykke og drepe enhver som ikke bøyer seg for Allahs vilje.

Da jeg i 2008 intervjuet kronprins Reza Pahlavi, spurte jeg ham om han var enig i vurderingen om at alle terrorhandlinger i verden enten er utført av iranske fanatikere, eller at de i det minste har forhåndskunnskap om dem. Det kunne han bekrefte.

Da jeg i 2013 ble utsatt for et attentat, forklarte en eksiliransk venninne og mangeårig aktivist at hun var sikker på at det var besørget av Den islamske republikken via stråmenn.

Flere ellers seriøse observatører lufter muligheten for at Trump må inngå et kompromiss med Revolusjonsgarden, hvis gjenværende medlemmer utgjør den egentlige maktbasen i mullaregimet. Dette gjelder blant annet det vanligvis fornuftige tidsskriftet First Things, som er kristent (katolsk) og derfor burde interessere seg for teologi og forsøke å forstå islam. Redaksjonen må derfor vite at man ikke kan inngå kompromisser med islamske galninger. De vil skrive under på hva som helst, og før blekket er tørt, vil de gjøre som de pleier.

Professor Steve Turley, som vanligvis er Trump-tilhenger, opplyser i sin siste podkast at Revolusjonsgarden er bygget opp for å kunne overleve ethvert angrep. Mens president Trump og forsvarsminister Pete Hegseth utbasunerer meldinger om alt Israel og USA har ødelagt, vil Revolusjonsgarden forberede seg på lavintensiv krig og stole på mindre militære stikk og støtte fra vestlige medier.

Mange i den vestlige debatten hevder at Trump ikke hadde noen plan før han kastet seg ut i sitt vågale krigsforetagende. Selvfølgelig hadde han dét. Hans militære rådgivere har utvilsomt også beskrevet de forventede konsekvensene, nemlig at Revolusjonsgarden ville oppløse seg i tallrike spredte formasjoner, som kunne operere uten noen landsomfattende ledelse, men føre utmattelseskrig ut fra en forholdsordre.

Erfaringene viser imidlertid at man bare kan håpe å føre en lavintensiv utmattelseskrig hvis man kan stole på støtte fra en sympatiserende sivilbefolkning som er villig til å skjule og forsyne de stridende. Dette viser flere vellykkede geriljakriger, fra Kina til Algerie og Vietnam.

Til syvende og sist vil krigen mot Iran bli avgjort av det iranske folket.

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! E-boken kan du kjøpe her.