De Grønne vant suppleringsvalgene i Gorton og Denton i Storbritannia med 40 prosent, med Reform på andreplass med 28. Ved forrige valg vant Labour, men er nå redusert til tredjeplass, med 25 prosent. Resultatet tolkes som et varsel om stemmegivning ved valg over hele Europa som er preget av masseinnvandring: Det skjer en balkanisering, dvs. en oppløsning av nasjonale fellesskap.

De Grønnes Hannah Spencer vant med nesten 15.000 stemmer i den engelske valgkretsen Gorton and Denton, foran Matthew Goodwin fra ytre-høyrepartiet Reform UK, med 10.500 stemmer.

Først på tredjeplass kom Labours Angeliki Stogia, med 9300 stemmer.

NTB og norske medier generelt brennemerker moderate Reform som «ytre høyre», men bruker aldri lignende negative adjektiv om venstresiden.

De Grønne frir uhemmet til muslimske velgere og appellerer til Israel-hat. En utenrikspolitisk sak som polariserer samfunnet og fremmer hat mot en minoritet, preger altså en britisk valgkamp.

De Grønne har kastet alle hensyn på båten og går nå inn for fri innvandring. Det samme gjorde Demokratene i USA under Biden, og de slapp inn minst 15 millioner illegale. Disse vil de nå gi stemmerett ved at det ikke kreves noen ID for å stemme.

Det kreves legitimasjon for å stemme i Somalia, men ikke i blå delstater i USA. Trump vil ha vedtatt Safe Act om ID ved valg. NRK publiserer en sak som fremstiller det som diskriminering.

https://www.nrk.no/urix/usa_-lovforslag-kan-gjore-det-vanskeligere-a-stemme-1.17784335

Under siste snøfall i New York kunne innbyggerne delta som snømåkere. De måtte ha med seg gyldig ID, to bilder og sitt Social Security-nummer.

Det kreves altså ID for å måke snø, men ikke for å stemme.

Dette er så drøyt at selv mange Demokrater er for Safe Act.

Men ikke NRK.

NRK bedriver ikke lenger journalistikk, men propaganda, samme sekteriske politikk som De Grønne fører i Storbritannia. Labour har ridd denne tigeren, og de blir nå spist av den.

Justisminister Astri Aas-Hansen foreslår nå at avviste asylsøkere skal kunne sendes til leirer i land utenfor Schengen. Hun blir øyeblikkelig angrepet av venstresiden og NOAS for å relegere menneskerettigheter til en annen plass, til tross for forsikringer om det motsatte.

Ap manøvrerer forsiktig i dette landskapet og forsøker ikke skyve nye velgergrupper fra seg, men venstresiden vil ikke nøle med å kaste dem under bussen som «forrædere» som løper høyresidens ærend.

Det kalles på amerikansk dog whistle-politikk: Hvis SV, MDG og Rødt blåser i asylfløyta, farer Ap sammen på instinkt. Det er ingenting de frykter mer enn å bli beskyldt for å svikte innvandrerne.

Labour har valgt den åpne dørs politikk, akkurat som Demokratene.

Resultatet er at de blir løpt over ende av sekteriske partier som stjeler velgerne deres.

Daniel Hannan sammenligner utviklingen i Vest-Europa med oppløsningen av de multinasjonale rikene – det østerriksk-ungarske, det ottomanske og, i nyere tid, det sovjetiske.

Trenger dette virkelig å forklares? Ingen demokrati kan blomstre hvis folket mangler en felles identitet og lojalitet.

Det har vært multinasjonale regimer gjennom årene – habsburgerne, osmanerne, sovjeterne – men de overlevde bare så lenge de forble autokratiske.

I det øyeblikket folket fikk rett til å velge, splittet de seg opp i sine respektive etnisiteter.

Det som skjer her, er langt mer klanderverdig. Vi har gått fra å være en sammensveiset nasjon, hvor nesten alle aksepterte visse normer – likhet for loven, parlamentarisk demokrati, religiøs pluralisme, ytringsfrihet – til en nasjon hvor vi selv lærer grupper av våre egne borgere å være adskilte og misfornøyde.

Vi kunne ha håndtert innvandringen annerledes, med mer håndterbare tall. Men vår virkelige feil var å vende ryggen til britisk patriotisme.

I løpet av det 20. århundret ankom de fleste nybyggere Storbritannia med positivt humør. Folk forlater ikke familien og språket sitt for å dra til steder de forakter.

Men vi lærte barna deres at Storbritannia var grådig, forkastelig og rasistisk. Ikke rart at noen av dem vendte seg imot landet de var født i.

Arbeiderpartiet har lenge oppmuntret til en slik fortelling blant etniske minoritetsgrupper for å oppnå partipolitisk gevinst, og de kan knapt klage når andre, særlig De Grønne og de uavhengige i Gaza, tar det videre.

De Grønne førte valgkamp hovedsakelig på to saker: opphevelse av innvandringskontroll og fiendtlighet mot Israel.

«Gaza» er blitt en sak som sprenger det vestlige verdigrunnlaget. Det norske Arbeiderpartiet har vært i front i kampen for Palestina. De vil ikke innrømme det, men Oslo-prosessen og kampen for fred er avløst av kampen for Palestina. Norge belønnet Hamas for 7. oktober ved å anerkjenne Palestina, og alle har fått det med seg.

Hvis Ap skal holde på disse velgerne, må det hele tiden bevise at de er til å stole på. Suspensjonen av etikkreglene for Oljefondet beviste det motsatte.

Nå kommer kampen om familiegjenforening for enslige mindreårige, og Ap skal løse sirkelens kvadratur: De skal både begrense og prioritere menneskerettighetene til utlendinger. Det lar seg ikke forene, og vi vet hva Ap velger. Det går en usynlig grense mellom forsvar for utlendinger og forsvar for det norske, og Ap klarer ikke forsvare det norske. De vil være gode.

Det blir deres bane. Spørsmålet er hvor lang tid det tar før briter, nordmenn, tyskere, dansker og svensker forstår hva som står på spill.

Det er tungt for de fleste å erkjenne at deres samfunn står foran undergangen hvis de ikke tvinger myndighetene/partiene til å handle.

I stedet lar de mediene og partiene brennemerke dem som vil redde landet.

Det er forræderi på et nytt nivå.

Daily Mail

Les også:

Islam trer frem som politisk faktor i britisk suppleringsvalg

Kjøp «Veien fra ateismen til det totalitære» av Olavus Norvegicus. Du kan også kjøpe eboken her.

Kjøp Sokrates’ forsvarstale fra Document her! Kjøp e-boken her.