De Grønnes Hannah Spencer taler etter å ha vunnet suppleringsvalget i Gorton and Denton den 27. februar 2026. Foto: Jon Super / AP / NTB.

Hannah Spencer, den nykronede dronningen av The Green Party, vant valget i Gorton og Denton i Manchester så det suste. Labours nederlag beskrives som seismisk. Hvis Labour kan bli knust her, kan det bli knust overalt. Men til tross for navnet, handler Storbritannias grønne parti mindre om klima og miljø, og desto mer om Gaza og islam – alt for å tekkes den voksende velgergruppen av nye «briter».

Slik ser vi at skillelinjene i politikken vil handle mindre om høyre versus venstre, men desto mer om den opprinnelige befolkningen og de nyankomne, akkompagnert av unge «progressive» venstreradikale. Konfliktlinjene tegnes opp, og det ser mørkt ut for et forent kongerike i en fremtid som vil preges av etniske skillelinjer.

Labour har mistet grepet i Storbritannia. Mye tyder på at Keir Starmers dager snart er talte, men det er fortsatt lenge til neste valg. Sannsynligvis vil Angela Rayner, som befinner seg til venstre for Starmer, overta stafettpinnen i Storbritannias kanskje minst populære regjering noensinne. Men det kommer en tid etter denne, og hvis resultatet i lokalvalget i Manchester er representativt, kan vi oppleve mange flere à la Gorton and Denton i årene som kommer.

The Green Party opplever en voldsom vekst, og det er venstreradikale, desillusjonerte ungdommer og islam-venstre som flokker seg om Zack Polanski, lederen av partiet. Polanski er en karismatisk og populær leder – en slags Jeremy Corbyn for en ny generasjon. Med seg på laget har han Hannah Kathrine Spencer, en ung, blond rørlegger som i tillegg til å ta seg godt ut på bilder, har politiske meninger langt til venstre for Labour.

Noen ser henne på denne måten:

Spencer vil blant annet gi amnesti til alle ulovlige innvandrere, og ikke bare dét; de skal også få inntekt (uten å arbeide for den) og gratis boliger, og de kan også få bruke nasjonale helsetjenester uten begrensninger. «Innvandring er ingen kriminell handling under noen omstendigheter», slår manifestet til The Green Party fast. Både Labour, The Conservative Party og Reform UK mener at politikken til De Grønne er uansvarlig.

I tillegg brukte De Grønne urdu i en av videoene sine:

Mens støttespillere av partiet mente det var et smart trekk, er det ikke til å unngå å trekke konklusjonen at dette peker på en fremtid som er stadig mindre britisk, og der det ikke lenger vil finnes én dominerende kultur og felles referanserammer, ei heller ett felles språk. Begrepet «the Muslim vote» («muslimske stemmer») er allerede veletablert. Vi ser det samme i Norge. Nettsiden «Muslimer stemmer» oppfordrer muslimer til å «gi din stemme til dem som beskytter din religionsfrihet og tar avstand fra islamofobiske lover!» De henviser naturligvis til partier på venstresiden – alliansen mellom islam og venstresiden (islamo-venstre) har en lang historie, helt fra revolusjonen i Iran i 1979.

Familie-stemming

Den autoritære tendensen som er tydelig både i islam og på venstresiden, kommer til uttrykk på flere måter. Det er derfor ikke overraskende at fenomenet kalt «familiestemming» skaper bekymring for om de demokratiske spillereglene blir fulgt. I suppleringsvalget i Gorton and Denton har the Electoral Commission, organet som har oppsyn med valg i Storbritannia, tatt opp problemet, og det blir nå etterforsket av Greater Manchester Police. «Familiestemming» betyr at for eksempel en mann instruerer sin kone i hvilket parti hun skal stemme på. Dette er ulovlig i henhold til britisk lov.

– Vi pleier ikke å rapportere på kvelden ved et valg, men dataene vi har samlet i dag angående familie-stemming, er ekstremt høyt sammenlignet med andre nylige suppleringsvalg, sa Electoral Commission i en pressemelding.

Valgobservatører er blitt beordret til å utvise «kulturell sensitivitet» i møte med problemet – nok et eksempel på at frykten for å bli kalt rasist legger føringer for politikken i Starmers todelte Storbritannia. Det er omtrent 20 prosent muslimer i valgdistriktet til Gorton and Denton, ifølge Henry Jackson Society.

«Vi mister landet vårt», skriver Reform UKs kandidat i Gorton and Denton, Matt Goodwin, også kjent som politisk kommentator og tidligere professor ved University of Kent.

«En farlig muslimsk sekterisme har dukket opp. Vi har bare ett parlamentsvalg igjen for å redde Storbritannia. Stem Reform ved enhver mulighet. Jeg vil fortsette kampen. Jeg vil alltid kjempe for deg. Jeg vil stille ved parlamentsvalget. Matt.»

Restore eller Reform?

Det er ikke bare Reform UK som har kastet seg inn i kampen for å bevare Storbritannia. Rupert Lowes Restore Britain har allerede 100.000 medlemmer. Restore Britain befinner seg til høyre for Reform, og har allerede påvirket Reform til å ta mer modige standpunkter om for eksempel innvandring. Mens mange applauderer Restore Britain og Rupert Lowe, som ble kastet ut av Reform under mystiske omstendigheter, er det et argument at med den britiske valgordningen med flertallsvalg i enmannskretser, vil en splittelse på høyresiden komme venstresiden til gode.

Tom Slater i Spiked oppsummerer den situasjonen Labour og Storbritannia befinner seg i:

«Dette er en sjokkerende seier for De Grønne. Dét kan ingen ta fra dem. Men måten de vant på, er illevarslende, ikke bare for Labour, men også for vår splittede nasjon. Spencer marsjerte i praksis til seier på Storbritannias integreringskrise – ved å føre valgkamp om Gaza, lage TikTok-videoer på urdu og støtte seg på den islamske sekterismen som har spredd seg siden 7. oktober. Det viste seg å være en slagkraftig kombinasjon i indre bydeler, der så mye som 40 prosent av innbyggerne er muslimer. I stedet for å appellere til velgerne på grunnlag av felles interesser og samfunnsidentitet, tok De Grønne ikke en gang for gitt at velgerne deres snakket samme språk. Den muslimske stemmen ga dem sin støtte. (…) I fremtiden kan vi forvente at stadig flere valg vil bli avgjort av denne nedslående demografiske opptellingen.»

Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir»! Du kan også kjøpe den som e-bok.