Foto: Lise Åserud / NTB

Det er slett ikke lenge siden det ble holdt stortings­valg i Norge. Da, i september i fjor, hadde alle de store partiene (ikke de små) full anledning til å ta opp alle mulige saker til åpen debatt. Men om EU-saken var det dørgende stille fra Høyre, Venstre og Miljø­parti­et De Grønne. Her var det hel­dekkende munnkurv som gjaldt. Nå, derimot, mener det politiske tre­kløveret med ett at EU-saken er «gloheit».

Hvorfor er det ingen andre enn NRK som «forstår» at EU-saken plutselig brenner, der saken kommer opp igjen og igjen mer enn ukentlig for tiden – sist i helgen, noe Document ved John Martin Johansen påpasselig og språklig drepende prompte satte på plass der saken hører hjemme. I det politiske toalettet.

Island inn – Norge alene?

Og som ikke dette var nok; nå forbereder Island EU-avstemning. Riktignok ikke helt etter norsk modell, der vi først frem­for­han­dlet en avtale og i forkant og i nattens mulm og mørke fusket frem en ferdig EØS-avtale, klar i bakhånd dersom folket «stemte feil». Deretter ble folket invitert til å stemme over forhandlings­resultat­et med EU i folke­avstemning­en i 1994. Alle husker hvordan dét gikk.

På Island skal man angivelig stemme over hvorvidt man skal gå inn i forhandlinger om mulig medlem­skap, deretter skal folket stemme over resultatet – ja eller nei. Nå ser det sågar ut til at avstemningen om hvorvidt Island skal gå i forhandlinger om et mulig medlem­skap, kan bli frem­skyndet. Islending­ene har plutselig fått dårlig tid, slik at nytt mulig tidspunkt blir dette året, mest trolig til høsten.

Det kan høres ut som om poenget med Island er overdrevet, men for Norges del er Island et naboland og det EFTA-landet vi har de tetteste relasjonene til. Dessuten har Island fiskeri­ressurs­er som et godt stykke på vei kan sammenlignes med Norges. Så at Norge må følge mer enn nøye med i denne utviklingen, er hevet over tvil, men det er vanskelig å se hvordan dette endrer Norges utgangs­punkt.

Her er det nok følgende som gjelder: EU vil ha hånd om våre store ressurser i større grad enn i dag, og innlemme dem til felles gode for hele unionen.

Sleipt spill

Med sitt EU-utspill viser de tre nevnte partiene at de ikke bryr seg det døyt om folke­mening­en, men tvert imot mener at Norge i prinsippet skal ha folke­avstemning­er om EU-medlem­skap så mange ganger (minst én i hver generasjon) at det til slutt ender med ja.

Høyre gjorde i fjor historiens dårligste valg i moderne tid, og Venstre noe av det samme, mens MDG krøp over sperre­grensen. Til sammen hadde de tre partiene som nå krever ny EU-kamp og utsalg av norsk råderett av alle våre viktigste ressurser, inklusive olje og gass, fattige 23,1 prosent av stemmene ved valget i september.

Men inn i EU skal de, uavhengig av det faktum at siste store EU-måling viste at over 60 prosent ville stemt nei til EU i dag. Bare litt over 25 prosent ville svare ja, mens resten ikke visste. Dét er sitsen når V, H og det tvers igjennom spiss­borger­lige MDG forøker å presse frem en EU-debatt igjen.

– Det er andre forhold nå, det er økende utrygghet og krig i Europa og verden, argumenteres det. Ja, jøss, men krig var det da vitterlig i september i fjor også, foran og under valget, uten at det kom et EU-pip fra de nevnte partiers sleipe og beregnende politikere.

Det er i det minste ett helt vesentlig faktum disse politikerne ikke har skjønt, nemlig at de er folke­valgte og bør forstå en smule mer om hva dét innebærer – blant annet å ta et visst hensyn til folkets krav og meninger.

Ap vil inn – men holder kjeft

Ap, som ennå klokelig holder munnen lukket om EU-saken, var like tyst – om ikke tystere – under valget, og er det klokelig ennå. Men glem aldri: Ap er et ja-parti og kan svikte demo­krati­et i denne for Norge mareritt­lignende historien. Se bare på Espen Barth Eide og stats­minister­en selv, så forstår leseren hva jeg mener.

FrP sa derimot rett ut at EU-saken var uaktuell for Norge, både for dette valget og fremover. Senter­parti­et forlot regjeringen på grunn av EU-saken og EUs energi­direktiv, og er så langt det eneste partiet på Stortinget som har latt seg fyre opp av oppor­tun­ist­ene i Høyre, Venstre og MDG.

Så spørs det om det ikke er enda flere (mange?) skjulte oppor­tun­ist­er blant våre folke­valgte, som sørger for å få EU-saken «på ja-skinner» og over­kjører folke­mening­en. Vi har tross alt rent beviselig et Storting som absolutt ikke representerer sitt folk.

Kjøp bøker fra Document Forlag her!