Det som skjedde, måtte skje: Mengden av inngrep mot vestlig ytringsfrihet er direkte proporsjonalt med antall muslimer, og ser man nøyere etter, vil man oppdage at undertrykkelsen av meninger har sin rot i islams voksende innflytelse. Man kan ikke med åpne øyne bane vei for massiv islamsk innvandring og forvente at innbyggerne skal beholde retten til å si hva de vil.

EUs lov om digitale tjenester (DSA) fra 2023 er den mest synlige konsekvensen av denne lovmessigheten. Formålet med DSA er å kontrollere innhold på sosiale medier og nettsteder i den hensikt å forby uttalelser som defineres som «ulovlige» eller «skadelige». Det er selvfølgelig EU-kommisjonen som avgjør hva som er skadelig.

Og vi snakker ikke om vage intensjonserklæringer, men om beinhard maktutøvelse. Det viste seg under den amerikanske valgkampen i 2024, da Elon Musk kunngjorde at han hadde tenkt å gjøre et intervju på X med den Republikanske presidentkandidaten Donald Trump. Som reaksjon truet EUs kommissær for det indre marked, Thierry Breton, med bøter til X dersom intervjuet inneholdt «ulovlig innhold».

Elon Musk avviste å bøye seg for EUs trusler og gjennomførte intervjuet, og EU svarte med å ilegge X en bot på 120 millioner euro (tilsvarende omtrent 140 millioner dollar). Det skulle gi ham en lærepenge. Resten av oss kan lære den samme leksen hvis vi tilfeldigvis sier noe som EUs sentralkomité etter sovjetisk forbilde finner støtende og farlig for sin maktutøvelse.

Den egentlige bakgrunnen for Kommisjonens drakoniske tiltak er at samfunnet holder på å bli splittet mellom grupper som er så uforenlige at intet kompromiss er mulig. Når det skjer, blir selve denne antagonistiske kampen for overlevelse fundamentet for all politikk. Uansett hva politikerne tenker på å gjøre, må de hele tiden vurdere hvilke reaksjoner det kan utløse i det muslimske parallellsamfunnet.

Dette betyr naturligvis at det blir farlig å la innbyggerne uttrykke seg fritt. De eneste som virkelig nyter ytringsfrihet i det vidunderlige nye Vesten, er de gruppene – eller skal vi kalle dem stammer eller klaner? – som er villige til å stifte uro og om nødvendig ty til vold for å få viljen sin.

Det er derfor EU har pålagt oss DSA. Folk bør ikke få lov til å uttrykke sine meninger om sensitive spørsmål som masseinnvandring, islam, parallellsamfunn, gatevold, demokratiets dårlige tilstand eller innfødte befolkningers rett til å ha et land. Det kunne nemlig opphisse Allahs tilhengere, som politikere og byråkrater har brukt flere tiår på å mangfoldiggjøre. De gjorde dette i forventning om at disse kulturfremmede menneskene ville bli deres takknemlige stemmekveg og hjelpe dem med å beholde makten. Men det er som å adoptere en søt liten tiger. Du kan klappe og kose med den helt til den dagen da den plutselig spiser deg.

Mot denne argumentasjonen kunne man innvende at de vesteuropeiske landene tidligere er blitt hjemsøkt av uforenlige ideologier – etter andre verdenskrig mellom tilhengere av demokrati og tilhengere av kommunisme. I flere land – med Frankrike og Italia i spissen – var kommunistpartiene en mektig kraft å regne med langt inn i 1970-årene. Men de offisielle kommunistpartiene gikk aldri til fysisk angrep på medier de var uenige med. De krevde heller ikke at staten skulle undertrykke meninger de ikke likte. De ideologiske frontene var stort sett enige om å utkjempe kampen innenfor rammen av borgerlige frihetsrettigheter.

Alt dette har forandret seg i takt med den økende fraterniseringen mellom «marxistene» og islam. Disse utgjør i dag en formidabel rød-grønn allianse som vestlige regjeringer og byråkratier ikke våger å antaste, for de vet hva som venter dem hvis de prøver. Derfor må staten først gradvis – og senere brått – la seg islamisere og akseptere sharia som det faktiske rettsgrunnlaget.

Med delvis unntak av USA ser vi ingen vestlige regjeringer som våger å erkjenne den ufattelige faren som truer Vestens århundregamle kultur og sosiale struktur – langt mindre gjøre noe med den. Hver dag byr på nye knefall for islam – godt hjulpet av venstresiden, som har glemt hva som skjedde med de iranske kommunistene som begeistret ønsket ayatolla Khomeini velkommen.

Hvor kan man finne håp når alle samfunnets institusjoner har rottet seg sammen mot friheten og danser etter Allahs pipe?

Kjøp bøker fra Document Forlag her!