Peder Jensen 
EU-kommisjonen stevner Tsjekkia, Spania, Kypros, Polen og Portugal for EUs øverste domstol for manglende implementering av sentrale deler av EUs kontroversielle teknologilov. Dette rapporteres av Remix News.
EU-kommisjonen kunngjorde onsdag at den stevner fem medlemsland inn for EU-domstolen for ikke å ha implementert Digital Services Act (DSA), EUs lov om digitale tjenester, som er EUs viktigste lovverk for å regulere nettbaserte plattformer.
Landene som står overfor søksmål, er Tsjekkia, Spania, Kypros, Polen og Portugal. Ifølge Kommisjonen har disse medlemslandene enten ikke utnevnt en nasjonal koordinator for digitale tjenester (DSC) eller ikke gitt disse organene den nødvendige myndigheten til å håndheve DSA.
I tillegg har ingen av de fem landene innført sanksjoner for brudd på forordningen, slik Brussel har pålagt dem.
«DSA krever at medlemslandene utpeker en eller flere kompetente myndigheter for tilsyn og håndhevelse av DSA, og at de utpeker en av dem som sin nasjonale DSC innen 17. februar 2024», sier Kommisjonen i sin pressemelding. «Medlemsstatene er også pålagt å gi sine DSC-er myndighet til å utføre sine oppgaver i henhold til DSA».
Polen trekkes fram for ikke å ha utnevnt eller autorisert en nasjonal koordinator i det hele tatt, mens Tsjekkia, Spania, Kypros og Portugal har utnevnt slike organer, men ikke gitt dem de juridiske fullmaktene som er nødvendige for å oppfylle sine forpliktelser.
Norsk Redaktørforenings leder: – Mange uheldige krefter trekker i feil retning
EU-kommisjonen insisterer på at DSA, som trådte i kraft i 2022, er utformet for å skape et tryggere nettmiljø ved å kreve at store plattformer og søkemotorer bekjemper ulovlig innhold, beskytter brukernes personvern og håndterer risikoer for den offentlige sikkerheten.
Kritikerne mener imidlertid at forordningen går for langt ved å gi plattformene insentiver til å fjerne for mye innhold, noe som potensielt kan kvele ytringsfriheten, at den pålegger mindre plattformer uforholdsmessige byrder, noe som forsterker dominansen til store selskaper (Big Tech), og at den går på bekostning av brukernes personvern gjennom påbudt datatilgang for tilsynsmyndigheter.
Tidligere i 2025 sendte Jim Jordan, leder for justiskomiteen i Representantenes hus i USA, et brev til EUs teknologikommissær Henna Virkkunen, der han uttrykte sin «alvorlige bekymring for hvordan sensurbestemmelsene i DSA påvirker ytringsfriheten i USA». Han hevdet at overregulering fra Brussel i praksis ville skape en «de facto global sensurstandard», ettersom sosiale medieplattformer generelt bruker ett sett med retningslinjer for innholdsmoderering for konsekvent implementering over hele verden.
X-eier Elon Musk har også uttalt seg om DSAs byråkratiske natur og overivrige tilnærming til innholdsmoderering, mens USAs president Donald Trump selv kalte bøter som Brussel ilegger amerikanske teknologiselskaper for ikke å overholde DSA, for en «form for beskatning».
I Europa har Maximilian Krah, parlamentsmedlem for Alternative für Deutschland (AfD), hevdet at DSA er utformet for å undertrykke avvikende synspunkter, og at lovgivningen «er ment å hindre uortodokse og kreative ideer fra å bli delt på internett».
Jessica Stegrud, EU-parlamentariker for Sverigedemokraterna, hevdet at et overdrevent fokus på å bekjempe desinformasjon og «skadelig innhold» kan undergrave ytringsfriheten.
Kommisjonen innledet først en traktatbruddsbehandling mot de fem landene i 2024. I april ble det sendt varselbrev til Tsjekkia, Kypros, Polen og Portugal, og i juli til Spania. Etter at medlemslandene ikke etterkom kravene, tok Kommisjonen saken videre til EUs høyeste rettsinstans.
Hvis EU-domstolen dømmer i deres disfavør, kan landene bli ilagt økonomiske bøter og bli pålagt å handle raskt for å oppfylle sine juridiske forpliktelser.
Kjøp «Veien fra ateismen til det totalitære» av Olavus Norvegicus. Du kan også kjøpe eboken her.
