Prisveksten steg til 3,6 prosent i januar, sammenlignet med samme måned for et år siden. Dette er dårlige nyheter for alle med boliglån.
Kjerneinflasjonen gjorde også et hopp til 3,4 prosent, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Problemene for norske boligeiere bygger på seg.
For det er nettopp kjerneinflasjonen Norges Bank tar mest hensyn til når de bestemmer rentenivået. Samtidig fører prisveksten naturlig nok til høyere månedlige utgifter for familien. Samtidig vil regjeringen gjerne håve inn skattemidler fra de som eier bolig eller fritidseiendom.
I tillegg er det mange nordmenn som ikke har mulighet til å kjøpe seg bolig. De må inn på leiemarkedet. De stadig økende husleieprisene gjør dette også svært kostbart, og disse økningene bidro til den totale kjerneinflasjonen.
– Det var særlig utviklingen i husleier og prisene på biler og strøm som løftet prisveksten i januar. Veksten var likevel ganske bredt basert, med få vare- og tjenestegrupper hvor prisene gikk ned. I sum trakk dette prisveksten betydelig opp i årets første måned, sier Espen Kristiansen, seksjonssjef i SSB.
– Vi ser at høy generell prisvekst over tid har bidratt til en vekst i husleiene. Samtidig har økte kostnader for utleier på grunn av blant annet høy rente og endrede skatteregler for utleie trolig blitt veltet over i høyere leie i nye leiekontrakter.
Det blir stadig dyrere å være nordmann i Norge. En liten trøst er det at kronen styrket seg, noe som i en kort periode kan gjøre importerte varer billigere.
– Dette kan være spikeren i kista for videre rentekutt, sier Marius Gonsholt Hov, sjeføkonom i Handelsbanken til E24.
Dermed fortsetter vi i Norge å måtte betale langt høyere rente på boliglånene enn de fleste andre europeiske land. Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB Carnegie, bruker ordene «sterkt bekymringsfullt».
– Planene deres var å kutte 1–2 ganger i år. Dette er et betydelig argument mot å gjøre det, sier Haugland til E24.
Man bør merke seg at nesten alle områdene som preges av høy prisvekst i stor grad er forårsaket av norske myndigheter og deres politiske valg, ifølge flere kjente økonomer.
Husleien øker blant annet som følge av den generelle prisveksten, men også fordi regjeringen har innført nye regler som gjør det dyrere å leie ut. Disse kostnadene overføres til leietagerne.
Bilprisene er høye av flere grunner. Kronekursens fall bidrar selvsagt, men også de høye skatter og avgifter vi må betale for å kjøpe en bil, som også er politisk bestemt.
Høyere strømpriser er åpenbart forårsaket av at Stortinget bestemte å sende enorme mengder vannkraft til utlandet, mens vi bygger unyttige havturbiner for utallige milliarder kroner som ikke kan bidra til levering av stabil energi, og leverer dårligst i de kaldeste periodene om vinteren, når nordmenn virkelig trenger strøm.
I tillegg bidrar selvsagt «elektrifisering» av sokkelen, som snart også skal skje med Melkøya, til å presse strømprisen opp.
Det er mange mørke skyer over norsk økonomi, hvis man bryr seg om hvordan vanlige arbeidsfolk har det.


