Nina Hjerpset-Østlie Tenketanken Civita har fått gjennomført en undersøkelse blant 1000 norske ungdommer om deres kunnskaper og holdninger til kommunisme og nazisme. Resultatet er nedslående: 2 av 3 har ikke hørt om Pol Pot og GULag og 2 av 3 tror at færre enn 10 millioner mennesker ble ofre for nazisme og kommunisme.
Samtlige spurte i undersøkelsen kjenner til – og har et negativt inntrykk av – Adolf Hitler, mens 4,5 prosent av de spurte ikke kjenner til Josef Stalin. I tillegg kommer Stalin bedre ut på inntrykksskalaen.
– Resultatene forteller at mange norske ungdommer ikke har spesielt gode kunnskaper om sentrale historiske hendelser og personer, konkluderer Civita.
– Sant nok. Vi kan vel noe generelt om Tyskland, men lite om nazismens konsekvenser. Faren med manglende kunnskap er at man blir mer åpen for feilinformasjon. I verste fall kan det få store konsekvenser, som at man blir medlem av nazistorganisasjoner, sier Teodor A. Elstad, elev i 2. klasse på Foss videregående skole i Oslo.
– Jeg så en film der talene til Bush og Hitler ble sammenlignet. Skremmende likt, sier Aksel L. Wester.
34,5 prosent av de spurte mener kommunismen har bidratt til å øke velstanden enkelte steder i verden. Foss-elevene har et positivt inntrykk av kommunismen, som «gikk litt feil fordi Stalin var en tulling».
– På skolen vår går mange med kommunistsymboler på veskene sine. Ingen snakker negativt om kommunismen, ikke lærerne heller . . ., sier Astri S. Lindbæck.
– . . . foreldregenerasjonen vår har ikke tatt noe oppgjør med kommunismen, supplerer Elstad.
– Kjenner dere begrepet GULag?
– Vet ikke hva det er, samstemmer de.– Moskva-prosessene?
– Så vidt. Navnet sier meg noe, men . . .– Bolsjeviker?
– Det kjenner vi igjen.Kollektivisering har ingen av dem hørt om i utgangspunktet. Men når de får en nærmere forklaring om tvangskollektiviseringen i jordbruket, kjenner de igjen begrepet.
På skolen mottar 2. klassinger på videregående 1 time eldre historie i uken. Til neste år øker det til 2 timer nyere historie. Elevene mener hovedproblemet er at historieundervisningen er så tettpakket med pugging av årstall og navn at det ikke blir tid til refleksjon.
For øvrig var det bare Hitler og Saddam Hussein som fikk full score i den delen av Civitas undersøkelse som gjaldt gjenkjennelsesfaktor.
– Hvordan Hitler fikk millioner av mennesker til å samle seg om ham og tro på ham, er viktig å vite. Vi sier i dag at andre verdenskrig ikke kunne skjedd igjen fordi vi er så opplyste. Men jeg tror det kunne skjedd igjen for vi er kanskje ikke så opplyste som vi tror, sier Elstad.
