Statsminister Jonas Gahr Støre vil ikke svare på om han fortsatt har tillit til forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland, på tross av ektemannens skumming av bistandsmidler for titalls millioner kroner. Det pådrar vrede.

Reaksjonen har vært massiv i kjølvannet av Document-saken «Ellevill klassereise med bistandsmidler», der det ble avdekket at ektefellen til statsråd Sigrun Aasland har skummet bistandsmidler for flere titalls millioner kroner. Finansavisen løftet saken videre, og «Sløseriombudsmannen» Are Søberg fulgte opp på Facebook.

Ellevill klassereise med bistandspenger

Saken havnet på annenplass på StoryBoard over de mest delte sakene i sosiale medier, og har nådd ut til flere hundre tusen lesere.

I kommentarfeltene fremkommer det en overveldende oppfatning om systemsvikt som muliggjør grov, men ikke nødvendigvis ulovlig, utnyttelse av bistandsmidler til egen vinning.

Dette blir derfor et spørsmål om holdninger, og dermed et spørsmål om tillit. Men på Statsministerens kontor (SMK) later de som om saken ikke eksisterer.

– Jeg takker nei til å kommentere dette, svarer statsminister Jonas Gahr Støre gjennom sin seniorrådgiver Tone Hertzberg i SMKs kommunikasjonsseksjon.

– Alvorlig sak

– Å svare «ingen kommentar» er det dummeste svaret du kan gi. Det han da egentlig gjør, er å vise forakt mot skattebetalerne, sier en nestor i kommunikasjonsbransjen som velger å være anonym for anledningen.

– Staten har blitt så omfattende at det er omtrent umulig ikke å møte seg selv, noen nærstående eller venner i døra, sier kommunikasjonsnestor Hans Geelmuyden.

Han spør seg hvem som egentlig har ansvaret, og mener SMK er forpliktet til å svare en journalist på hvor de mener ansvaret for dette samrøret hører hjemme, eller hvor en journalist bør henvende seg for å få svar, noe Document.no fulgte opp.

Hans Geelmuyden. Foto: Kyrre Lien / NTB

– Jeg viser til forrige svar – jeg takker nei til å kommentere dette, svarte statsminister Jonas Gahr Støre igjen, gjennom den samme rådgiveren.

Med dette henvendte Document seg til en tredje ekspert på omdømme, kommunikasjon og krisehåndtering.

– Alvorlig sak, konkluderer Trond Blindheim.

Han mener at når SMK ikke vil kommentere saken, er det mest sannsynlige at de ikke vil å bidra til å holde den i gang, men snarere tvert om.

– Det er en helt vanlig kommunikasjonsstrategi når ledere bli spurt om å uttale seg om skandaler, pinlige saker og ting som har skjedd i organisasjonen. Men det betyr ikke nødvendigvis at Støre avviser saken, det betyr bare at han vil tie om den i offentligheten, sier han.

Blindheim mener saken er politisk sensitiv og at det da er klokest å holde kjeft, da det motsatte vil gi slike saker lengre levetid og medføre at journalisten følger opp med mer «vanskelige og ubehagelige» spørsmål.

Trond Blindheim. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Blindheim er tydelig på at dette handler om statsrådens tillit.

– Det er svært sensitivt, spesielt i en Støre-regjering hvor mange statsråder har skjemt ut regjeringen under Støre 1. Det var veldig mange, og var veldig pinlig for ham, sier han.

Han mener at et ærlig svar vil kunne fremstå som en bekreftelse på at saken faktisk er veldig alvorlig.

– Kort sagt. Å si «nei takk» til å kommentere er kommunikasjonsfaglig sett dessverre helt vanlig standard i omdømmesaker med høy temperatur. Se bare hvordan kongehuset har latt være å kommentere Marius-saken. Støre, og kongehuset, for den sakens skyld, vil nok helst at saken skal «brenne ut av seg selv».

Huitfeldt fikk tillit, men kortvarig

Da det ble avdekket at tidligere utenriksminister Anniken Huitfeldts mann, Ola Flem, hadde kjøpt og solgt aksjer over 100 ganger, uten å informere henne, og der flere av handlene var i selskaper som kunne vært berørt av regjeringens arbeid, fikk det ingen umiddelbare konsekvenser.

Det ble også et spørsmål om tillit. Støre bekreftet den gangen, i august 2023, at han fortsatt hadde tillit til henne som statsråd. Men under to måneder senere gikk Anniken Huitfeldt av som utenriksminister, mot sin vilje.

Dobbeltmoral

I kommentarfeltene mener flere at saken også avslører en dobbeltmoral. Dette går på Aaslands politiske virke på venstresiden og uttalelser som nestleder og fagsjef i Agenda, kombinert med ektemannens svært lukrative virksomhet basert på offentlige bistandsmidler, som utvilsomt har gitt Aasland et velstandsløft av de sjeldne.

Siden eventyret med bistandsmidler startet, har Aaslands politiske karriere gått fra å være rådgiver for Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe til å bli Arbeiderparti-statsråd.

Karriereveien har gått via tankesmien Agenda (2015–2021) med overgang til Arbeiderpartiet i 2018, til daglig leder i Miljøstiftelsen Zero (2021–2024).

I mai 2024 ble hun statssekretær i Klima- og miljødepartementet, og da Senterpartiet trakk seg fra regjeringen, ble Aasland utnevnt til minister for forskning- og høyere utdanning. Det kan sies å være en politisk rakettkarriere.