Under Nordisk Råds møte i Stockholm ble den norske statsministeren nok en gang konfrontert med den brutale virkeligheten frembrakt av en importert voldskultur.

Og nok en gang svarte Jonas Gahr Støre med den samme arrogante tåkeleggingen og de samme virkelighetsfjerne flosklene som har definert hans politiske karriere. Mens hans danske kollega Mette Frederiksen turte å være ærlig, valgte Støre å gjemme seg bak byråkratiske unnskyldninger.

«La oss være ærlige»

Det mest avslørende øyeblikket kom da Danmarks statsminister Mette Frederiksen tok ordet. I et anfall av forfriskende realisme, som må ha fått det til å gå kaldt nedover ryggen på den norske delegasjonen, sa hun det som det er:

– La oss være ærlige, sa Frederiksen, og slo fast at det er en direkte sammenheng mellom innvandring og den eskalerende kriminaliteten.

Den svenske statsministeren, Ulf Kristersson, fulgte opp med en ydmyk unnskyldning for at Sveriges naive politikk nå har ført til at de eksporterer granatangrep og gjengkrig til sine naboland.

Og Støre? Han snakket om at man må «beslaglegge klokker, biler, smykker». Som om problemet er en klokke på et håndledd, og ikke ideologien i hodet på den som bærer den.

Den store unnvikelsesmanøveren

Da Støre ble direkte konfrontert med Frederiksens uttalelse, kom det en halvhjertet innrømmelse:

– Ja, det mener jeg statistikken viser, sa han.

Men i samme åndedrag avslørte han sin totale mangel på forståelse. Han skyldte umiddelbart på fattigdom, levekår og foreldre som ikke er i jobb.

Dette er den klassiske unnvikelsesmanøveren fra champagne-sosialistene. De nekter å forholde seg til elefanten i rommet: at dette ikke handler om fattigdom, men om kultur. Det handler om en feilslått integrering av mennesker fra kulturer der vold har høyere status enn arbeid, og der lojaliteten til klanen er sterkere enn lojaliteten til den norske staten.

Det handler om en innvandring fra muslimske land som har skapt parallellsamfunn der norsk lov ikke lenger gjelder.

Støres «løsning» er ikke å stanse tilstrømningen eller stille harde krav, men å pøse enda mer penger inn i de samme, mislykkede integreringstiltakene. Han snakker om «forebygging» og «sunne aktiviteter», som om et fritidstilbud kan stoppe en 13-åring som er villig til å kaste en granat for penger og status.

FrPs advarsler, som Støre fortsatt avfeier, om strengere straffer og lukkede institusjoner etter dansk modell, er ikke «høyrepopulisme». Det er sunn fornuft. Mens Danmark og Sverige nå tar desperate, men nødvendige grep for å rydde opp i et kaos de selv har skapt, velger Støre å fortsette tåkeleggingen.

Han er en mester i å snakke om problemene, men er totalt ute av stand til å peke på den virkelige årsaken.