Frank Brunner, Sollys 2, 130 x 170 cm, Olje på lerret. Foto: Soli Brug

Litt utenfor allfarvei, men ikke langt fra E6 et sted mellom Sarpsborg og Moss, finner vi et spesielt kunstgalleri, nemlig Soli Brug Galleri. Så langt tilbake som på 1600-tallet ble det drevet sagbruk her, og i annen halvdel av 1800-tallet var Soli Brug Nord-Europas største med 22 rammesager og flere hundre ansatte. Bruket ble nedlagt i 1925, men ble overtatt av Familien Dørje-Berg i 1975, som restaurerte de gjenværende bygningene.

Dagens Soli Brug Galleri består av en rekke verneverdige bygninger som ligger vakkert plassert i landskapet med utsikt mot Ågårdselva. Flere av bygningene fylles jevnlig med kunst fra kjente norske kunstnere. For tiden vises det verker av Frank Brunner, i hovedsak malerier og grafikk. Da jeg nylig besøkte utstillingen var det flust med røde lapper, så interessen for å handle et kunstverk må ha vært stor.

Frank Brunner, Morgendis, 100 x 125 cm, Olje på lerret. Foto: Soli Brug

Det gir god mening når man ser på Brunners bilder. Han er en figurativ billedkunstner med høy malerisk kompetanse og fordypelse i de motiver han velger. Ser vi på utdanningen har han 10 års klassiske studier ved Statens kunstakademi, Ilja Repin-akademiet i St. Petersburg og Yale University. Det gir solid bakgrunn for egen kreativitet, noe Brunner demonstrerer ved hver utstilling.

Frank Brunner, Blåregn, 200 x 120 cm, Olje på lerret. Foto: Soli Brug

Mønstringen nå i Soli Brug Galleri viser et bredt utvalg av kunstnerens tematikk og maleriske utfordringer. Gjennomgående møter vi variasjoner av lys i møte med sjø, som speilinger, eller filtrert gjennom løvverk og sjøsprøyt. Et ofte malt motiv er lange archer/pergolaer som skaper et perspektivisk sug mot en delvis tildekket lyskilde i enden av lysgangen. Det er et fascinerende motiv som Brunner stadig utforsker og varierer i fargebruk og plantedekor.

Frank Brunner, Arch, 140 x 180 cm, Olje på lerret. Foto: Soli Brug

På en måte er det et nøkkelmotiv i kunstnerens kretsing om lys og lysets opphav. Vi ser aldri lyskilden, selv om den er opphav til all visuell persepsjon. Edvard Munch har gjort et dristig forsøk i «Solen», og skapt et imponerende «portrettmaleri», men ser vi etter så er solen og omgivelsene oppløst i ulike fargeflekker. Selve solen og dens lysbringende identitet er ikke synliggjort. Det minner meg om en teologisk problematikk, som filosofen Nicolaus Cusanus drøftet i boken «Om den skjulte guden». Gud er alltid tilstede i verden, men usynlig for det menneskelige øye.

Frank Brunner, Bølgen, 150 x 170 cm, Olje på lerret. Foto: Soli Brug

Nå er det ikke min mening å legge noe teologisk inn i Brunners motivkrets, men det slår meg at hans malerier så behendig jakter på og fremhever sollysets manifestasjoner i natur og kultur, som om han søker etter en dypere mening i skaperverket. Man kan nesten kalle det en malerisk lysmetafysikk. Gjennomgående har jeg stor sans for kunstnerens motivkrets og maleriske engasjement, men er usikker på om hans «skulpturering» av de lysende horisontlinjene er estetisk vellykket.

Rent praktisk handler det om at kunstneren på sentrale steder endrer den visuelle lyslinjen til et taktilt og stofflig materiale. Det vil si at den gule lyslinjen forandres til et knudrete, pastost område som ikke lenger har visuelle kvaliteter, bare taktile egenskaper. Denne maleriske strategien representerer et sansebrudd, som etter mitt faglige skjønn er kunstnerisk uheldig. Utover det har jeg ingen innvendinger. Utstillingen er gjennomgående helstøpt og kunstnerisk appetittvekkende.

Soli Brug Galleri:
Frank Brunner:
Malerier og grafikk
Varer fra 23/8 til 28/9

Kjøp Paul Grøtvedts bok! Kjøp e-boken her.