Med tanke på hvilken kontroll NRK og andre innen MSM har, er det utrolig at stortingsvalget fikk det utfallet det gjorde. Dessverre fikk Gaza en altfor stor plass i valgkampen. Jonas Gahr Støre fikk det til ikke minst med hjelp fra sin «brukerstyrte assistent» Jens Stoltenberg, som Julie Dahle i HRS så treffende beskrev ham som på Facebook.

Jeg står politisk omtrent for det samme som jeg gjorde for 40 år siden. Det vil si nasjonalkonservativ og kristendemokrat. Nå anses det for å være ytre høyre, fordi sentrum har sklidd kraftig til venstre.

Det er påfallende at etter andre verdenskrig plasseres sosialisme og nazisme på hver sin side av det politiske spektrum, selv om de har felles røtter og en felles totalitær innstilling. En kan trygt si at de historisk er hverandres like onde fettere.

Jeg forstår godt hvorfor denne forestillingen dyrkes av venstresiden, som vil dekke over likheten ved å brunbeise alt til høyre for dem selv. Det kommunistiske partiet Rødt er blitt stuerent, mens KrFs fokusering på kristne kjerneverdier stemples som ytre høyre.

Major Bertil Zahl tar i boken «Den norske demokratiske illusjon» (2025) opp mekanismene som ligger bak «å skyve på kostnader.» Med fokus på partikulturen i Arbeiderpartiet viser han hvordan politikere og byråkratiet sløser med fellesskapets midler, og slipper unna med det.

Den amerikanske statsviteren og politisk kommentator Mark R. Levin skriver i On Power (utgitt 29. juni 2025) om negativ og positiv makt i USA. Valget står mellom den kollektivistiske autoritære formynderstaten pakket inn som «solidaritet», eller en individuell reell frihet basert på nestekjærlighet og Vestens jødisk-kristne fundament.

Samrøret mellom yrkespolitikere og et omfattende byråkrati åpner for korrupsjon, og det meste «blir ved det gamle», sementert av media og universiteter som heller til venstre. Det er dette Trump-administrasjonen blant annet gikk til valg for å få endret, og som det ser ut til at de lykkes med, selv om de har media, universitetene og dommere oppnevnt av Demokratene mot seg.

Her til lands ser vi det i NRKs fullstendig ensidige «nyhetsformidling». NRK er ingen allmennkringkaster forstått som å skulle favne vidt. NRK er en institusjon som har en oppdragende funksjon presentert som «mangfold» og «inkludering» som i realiteten dreier seg om ensretting og ekskludering.

Eksempler på NRKs bias er dekningen av USA, Midtøsten, «grønt skifte» eller kjønn. Det er aktivisme halvhjertet kamuflert som journalistikk. Det oppdragende ser en også med Thomas Seltzers slentrende følefjernsyn, der fokus er på programlederens opplevelser og der intervjuobjektene er redusert til statister.

Heldigvis finnes det andre redaktørstyrte medier, men det skal mye til å stå opp mot NRKs budsjett på nesten 7,5 milliarder og gammel vane.

Dagfinn Koch, komponist