Lars Gule vil navngi Israel-støttespillere som rasister, men nekter å svare på spørsmål fra Document, som han kaller en rasistisk blogg.
Da Lars Gule nylig skrev på Facebook at de som forsvarer Israels politikk, og som ytrer selv det minste hint av forståelse for denne politikken, har gjort seg selv til rasister og bør i tur og orden nevnes ved navn, reagerte jeg med vantro. Han sammenlignet denne holdningen med holocaustfornektelse. Som journalist mente jeg at det derfor at var naturlig å stille noen oppfølgingsspørsmål.
For hva mener han egentlig? Hvem skal navngis? Hvor skal navnene publiseres? Gjelder dette også vanlige folk som ytrer seg på Facebook? Og hvordan forsvarer en person som i 2015 advarte sterkt mot overvåking og sosial kontroll etter terrorangrepene i Paris, og som tidligere selv ble arrestert for planlagt terror i Midtøsten, at han nå vil navngi politiske motstandere?
Gule vil ikke svare på spørsmål fra den rasistiske bloggen Document
Men i stedet for å svare på mine spørsmål, fikk jeg dette:
Hei!
Du har misforstått totalt. Jeg lager ikke lister, men konfronterer rasister som skriver/ytrer seg offentlig. Det vil du skjønne dersom du leser trådstarten – og resten av tråden – en gang til.
Jeg har ellers intet ønske om å uttale meg til Document.no, som i seg selv er en rasistisk blogg.
Med hilsen,
Lars Gule
Gule hevder altså at jeg har misforstått totalt og at han ikke snakker om å lage lister. Men i innlegget sitt skriver han: – De som forsvarer Israels politikk, som har minste hint av forståelse for denne politikken, har gjort seg selv til rasister. De bør og skal nevnes ved navn, i tur og orden.
Og videre skriver Gule: – Jeg kjenner allerede på ubehaget ved å formulere en liste med navn bare i hodet.
Dette er ikke tilfeldige kommentarer i et kommentarfelt, men gjennomtenkte formuleringer i hovedteksten hans, en tekst han avslutter med en refleksjon over om han klarer å leve opp til oppgaven.
Hva man velger å kalle det, liste eller navngivning i tur og orden, endrer ikke på det vi kan kalle Gules tankegods. Gule ønsker offentlig å identifisere personer med avvikende meninger og stemple dem som rasister. Det er dét han blir konfrontert med. Og det er dét han nå forsøker å late som om ikke var hans plan.
Vi må jo også spørre: Hvis Document er en rasistisk blogg, er da også alle som leser, skriver for eller deler artikler der rasister? Og hvem skal i så fall begynne å navngi dem?
Gules svar er talende. Han påstår at han ikke vil lage lister, bare konfrontere rasister offentlig. Men igjen: Hvis man i tur og orden, gjennom personer man diskuterer med på Facebook, merker dem som moralsk sammenlignbare med holocaust-fornektere, er ikke dette da en form for politisk uthenging?
Og når kriteriet for å bli kalt rasist er å støtte et demokrati som forsvarer seg mot en terrororganisasjon, er det ikke så rart at noen stiller spørsmål. Men å stille spørsmål er altså ikke lenger legitimt, ifølge Gule. Det er misforståelser. Og det er, selvsagt, rasistisk.
Derfor lar jeg spørsmålene tale for seg selv. De står under her, og alle er fortsatt ubesvart.
Lars Gule står fritt til å sette meg på listen sin
Jeg skrev:
Hei, Lars Gule. Jeg er USA-korrespondent for Document og viser til det du nylig skrev på Facebook:
«De som forsvarer Israels politikk, som har minst hint av forståelse for denne politikken, har gjort seg selv til rasister. De bør og skal nevnes ved navn, i tur og orden. For denne holdningen, bortforklaringen av folkemord og undertrykkelsen av palestinerne, er like pillråtten i moralsk forstand som holocaust-benektelse er det.»
Denne uttalelsen reiser mange spørsmål, og jeg jobber derfor med en sak om innlegget. Jeg håper du kan svare på følgende:
Hva slags liste ser du for deg? Hvordan skal navn samles inn, og hvem bestemmer hvem som havner på den? Gjelder det bare kjente personer, eller også vanlige folk som støtter Israel på Facebook?
Du skriver at du kjenner på ubehaget ved å formulere en slik liste i hodet, men at det trolig er nødvendig, for rasismen må bekjempes konsekvent. Er det virkelig riktig å navngi enkeltpersoner du har diskutert med på Facebook, bare fordi de støtter Israel?
Hvor tenker du at listen skal publiseres, og med hvilket formål? Er tanken at disse menneskene skal identifiseres offentlig og holdes ansvarlige? Hvordan?
Er du redd for at noen på listen kan bli utsatt for hets eller trusler? Og hvem har ansvaret hvis det skjer? Mange jødiske miljøer i Norge sier frykten og trakasseringen har økt. Tror du uttalelser som dine kan bidra til det?
En person i kommentarfeltet nevner økende antisemittisme, og du svarer at det er skammelig når «alle jøder holdes ansvarlig for folkemordet Israel begår.» Samtidig vil du navngi støttespillere for Israels politikk, og sammenligner deres holdninger med holocaust-benektelse. Hvor går skillet, i dine øyne, mellom farlig gruppetenkning, og det du selv gjør?
Du sier også at det selvsagt er viktig å henge bjella på antisemittiske katter, men at dette «prosjektet» ikke handler om det. Du sier du får komme tilbake til det. Hvem mener du disse antisemittene er? Gitt din bakgrunn og stempelet som «Norges første terrorist», anser du deg selv som antisemitt?
Fahad Qureshi fra Islam Net roser innlegget ditt og skriver: «Veldig bra Lars! Ditt engasjement er forbilledlig. Jeg håper at flere i akademia tar inspirasjon fra det og følger etter i dine fotspor.» Qureshi og gruppen hans har ved flere anledninger kommet med antisemittiske uttalelser og uttrykt jødehat. Når du eventuelt vender tilbake til «listen over antisemitter», vil du sette Qureshi og Islam Net på den?
Du skriver at støtte til Israels politikk er like moralsk forkastelig som holocaust-benektelse. Mener du at det ikke finnes noen forskjell mellom å støtte Israels rett til å forsvare seg, og å benekte folkemordet på seks millioner jøder? Finnes det ingen situasjon der Israels handlinger kan forsvares?
Hva mener du om dem som støtter Hamas eller forsvarer det som skjedde 7. oktober, eller nekter for at det skjedde? Synes du det er moralsk galt å bagatellisere voldtektene, kidnappingene og drapene på sivile den dagen?
Du har tidligere vært kritisk til overvåking og mistenkeliggjøring av politiske meninger. Etter Paris-terroren i 2015, der over 130 ble drept, advarte du i Bergens Tidende mot ID-kontroller, digital overvåking og økte politifullmakter. Du mente dette kunne true ytringsfriheten og skape mer ekstremisme. Hvordan forsvarer du da at du nå vil offentliggjøre navn på folk som støtter Israels politikk? Er ikke det en form for sosial overvåking og kontroll?
Du skriver at folkemord krever bred folkelig støtte, og sammenligner dagens støtte til Israel med antisemittismen som muliggjorde Holocaust. Mener du at vanlige folk som støtter Israels politikk faktisk bidrar til folkemord? Og i så fall: hvor går grensen mellom å ha en mening og å være medskyldig?
Hvis Lars Gule mener det er rasistisk å støtte Israel og ikke Hamas, står han fritt til å sette meg på listen.
Og hvis Document virkelig var en rasistisk blogg, ville jeg aldri skrevet for dem. Antisemittiske og islamvennlige NRK, derimot: Nei takk.
Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! E-boken kan du kjøpe her.


