Kamzy Gunaratnam, Ap-politiker og Utøya-overlevende, ønsker seg et «Utøya-kort» – et retorisk trumfkort for å stilne kritikere.

Men når hun hevder at hatet fra 22. juli fortsatt lever, og at hun må kjempe for sin plass som minoritet, overser hun en større sannhet: Det er etniske nordmenn som ofte må tie i et samfunn der minoritetsnarrativer får forrang. Er det virkelig Kamzy som må forsvare seg, eller er det folk flest som blir kneblet?

Gunaratnam, født i Sri Lanka og oppvokst i Groruddalen, beskriver et liv preget av utenforskap – fra vold på skoleveien til terroren på Utøya, skriver Dagsavisen. Hennes historie er sterk: Hun svømte for livet mens kulene suste, og bærer traumer fra 22. juli 2011. Men når hun snakker om et «Utøya-kort» som hun aldri kan spille, antyder hun at overlevende blir mistenkeliggjort for å utnytte terroren politisk.

Dette er en avsporing. Problemet er ikke at Utøya-overlevende snakker – problemet er at deres narrativ brukes til å fremme en globalistisk agenda som skyver etniske nordmenn til side.

Husker du et Norge der folks erfaringer ble hørt, uansett bakgrunn? Der vi snakket om felles verdier, ikke bare minoriteters kamper? Gunaratnam roser Groruddalen som «mangfoldig» og kaller seg «osloborger», men hennes fokus på minoritetsidentitet og traumer fra Utøya overdøver stemmene til vanlige nordmenn. Når hun sier at hatet fra 22. juli fortsatt lever, peker hun på høyreekstremisme, men ignorerer hvordan politikere som henne selv bidrar til polarisering ved å fremheve sin egen bakgrunn over andres.

22. juli var en nasjonal tragedie, ikke bare en minoritetssak. Likevel har Ap, med Gunaratnam som en av sine fremste stemmer, gjort terroren til et symbol på kampen mot «hat» – et begrep som ofte brukes til å kneble kritikere av innvandring og globalisme. Når Gunaratnam sier at hun møter kommentarer om at «han skulle skutt flere» på Utøya, er det selvsagt totalt uakseptabelt.

Utenriksminister Espen Barth Eide, Kamzy Gunaratnam og statsminister Jonas Gahr Støre under Oslo Arbeiderpartis nominasjonsmøte i Samfunnssalen i Oslo Arbeidersamfunn.
Foto: Jonas Been Henriksen / NTB

Men hvorfor hører vi så lite om nordmenn som føler seg fremmedgjort i eget land? Hvor er deres kort? Hvor er oppgjøret med et system som prioriterer internasjonale idealer over nasjonale realiteter?

Gunaratnam klager over å bli sett som «innvandrer» først, selv som stortingspolitiker. Men er det ikke nettopp denne offerrollen som gir henne makt i Ap? Hennes kampvoteringer i Oslo Ap, der hun vant andreplassen på lista, viser en politiker som krever sin plass – ikke som nordmann, men som en som representerer «mangfold».

Dette er symptomatisk for et Ap som lener seg på globalistiske verdier, mens vanlige nordmenn, de som bygde landet, føler seg oversett.

Når hun snakker om å løfte yrkesfag og likestilling, er det prisverdig, men hvorfor må det alltid pakkes inn i et minoritetsnarrativ?

Utøya var et angrep på hele Norge, ikke bare på Ap eller minoriteter. Likevel har Gunaratnam og hennes like gjort 22. juli til en arena for å fremme en politikk som setter internasjonale idealer over nasjonale behov. Når hun sier at hun snakker for dem som ikke kom hjem, er det rørende, men det blir hul retorikk når det brukes til å fremme en agenda som splitter nasjonen. Hatet hun frykter, finnes – men det næres også av et system der etniske nordmenns bekymringer avfeies som «høyreekstremisme».

Norge trenger politikere som samler, og ikke splitter. Gunaratnam kunne vært en slik stemme, med sin historie om å overleve terror og kjempe for sin plass. Men ved å spille på «Utøya-kortet» og minoritetsidentiteten, risikerer hun å fremmedgjøre dem som lengter etter et Norge der alle høres – ikke bare dem som har «rett» bakgrunn.

Vi trenger et oppgjør med globalismens grep, der nasjonal stolthet og felles verdier får forrang. Etniske nordmenn, som har båret dette landet i generasjoner, har ikke noe «Utøya-kort» å spille.

Kun en stille kamp for å bli sett i eget hjemland.

Kjøp «Veien fra ateismen til det totalitære» av Olavus Norvegicus. Du kan også kjøpe e-boken her.