200 år etter at Restauration seilte fra Stavanger til New York, legger en tro kopi ut på samme reise. En hyllest til dem som dro, og en påminnelse om det spesielle båndet mellom Norge og Amerika.

På kaien i Stavanger denne julimorgenen vaier både det norske og det amerikanske flagget i frisk vind. Skuta er rigget, tauene er tjoret, og mannskapet, som er kledd i en blanding av seilerklær og tidsriktige 1800-tallsdrakter, gjør seg klare til avgang.

Foto: Rune Samnøy

Det er 4. juli 2025. På dagen 200 år etter at den originale Restauration forlot Norge med 52 håpefulle emigranter om bord, legger nå en tro kopi ut fra samme havn.

Ferden går nok en gang mot Amerika, denne gang ikke som flukt, men som hyllest. Ikke for å finne frihet, men for å minne om den. Ikke for å slå seg ned, men for å knytte bånd på nytt.

Foto: Rune Samnøy

Rune Samnøy fra partiet Konservativt var blant dem som fulgte avreisen fra kaien og har delt både bilder og refleksjoner fra dagen.

Han er en av mange som oppfatter denne markeringen ikke bare som en historisk feiring, men som et levende uttrykk for slektskapet mellom Norge og Amerika, som er veldig viktig å ta vare på.

Foto: Rune Samnøy

Tro i drakt og handling

Nede ved kaien møtte Rune Samnøy fire personer som på mange måter personifiserte det historiske prosjektet, og som han omtaler som «veldig kjekke folk.»

Det kan vi se, for et bilde sier mer enn tusen ord. De er gode og stolte nordmenn.

Foto: Rune Samnøy

De to til venstre var kledd som kvekere, mens paret til høyre representerte haugianerne, den norske lekmannsbevegelsen som i stor grad sto bak den første bølgen av utvandrere.

Begge gruppene satte spor etter seg i den norske religiøse historien, men også i amerikansk samfunnsliv etter ankomsten i 1825.

Kvekernes røtter finnes fortsatt i Stavanger i dag, og Rune delte en historie som sier noe om deres stilferdige, men dypt engasjerte tilnærming til tro.

På gudstjenestene i menigheten i Stavanger kunne det være så stille at man knapt hørte en lyd. Ikke et ord ble sagt. Men straks kirkekaffen var servert, ble det «fullt leven», forteller han med et smil.

Stille i bønn, høylytt i fellesskap, en påminnelse om at tro ikke alltid trenger ord, men at livsglede gjerne følger etter stillheten.

Vi står sammen i troen og historien

Blant bildene Rune Samnøy sendte, peker ett seg særlig ut: Stavanger domkirke, omkranset av norske flagg og folkemengder. Den er flott, sa han. Og det har han rett i, men ikke bare i fysisk forstand.

Foto: Rune Samnøy

Stavanger domkirke er Norges eldste fortsatt brukte katedral, påbegynt rundt år 1100 og ferdigstilt på midten av 1100-tallet.

Den har vært vitne til utallige avganger og hjemkomster, dåp og gravferder, krig og fred, og i 2025 også til avreisen for en symbolsk seilas mot Amerika.

For mange ble denne dagen ikke bare en hyllest til utvandrernes mot og visjon, men også til troen som bar dem over Atlanteren.

Stavanger Domkirke. Wikimedia.

At domkirken fortsatt står nærmest uforandret gjennom århundrene, gir et mektig bakteppe til et prosjekt som handler nettopp om å bevare forbindelsen mellom fortid og fremtid.

Den er bygd av stein og kan ikke brenne, sier Rune. Vi håper at den, i likhet med vår kristne tradisjon, vil stå stolt og høyt i 1000 år til.

Restauration: Et flytende symbol på utvandrerhistorien

Basert på informasjon fra Restauration-prosjektets nettsider.

Få hendelser har fascinert både nordmenn og norsk-amerikanere mer enn fortellingen om Restauration, den lille sluppen som i 1825 la ut fra Stavanger med 52 passasjerer om bord og innledet den organiserte norske utvandringen til Amerika.

I løpet av de neste hundre årene skulle over 800 000 nordmenn følge i kjølvannet, i det som ble en av de største emigrasjonsbølgene i Europa sett i forhold til folketallet. Bare Irland hadde en høyere andel utvandrere.

Dette maleriet av sluppen Selen er det nærmeste man kommer et bilde av Restauration, fordi sluppen aldri ble avbildet.

Ole Johnsen Sebøy (1791–1843) Kilde: Utvandrermuseet.

Restauration regnes som den norske «Mayflower». Skipet og passasjerene, ofte kalt The Sloopers, står som symbol på en epoke der en tredjedel av Norges befolkning fant livet så krevende at de valgte å selge alt og søke lykken i en ny verden.

I dag er Restauration et flytende minnesmerke, og prosjektet som holder skipet levende drives av Restauration Venneforening. Foreningen bevarer både fartøyet og historien, til inspirasjon og læring for kommende generasjoner.

Vin, storm og benådning. En reise utenom det vanlige

Ferden til New York var alt annet enn enkel. Etter nesten å ha blitt tatt for smugling ved Englands kyst, ankom skipet Madeira, der mannskapet fant en drivende tønne Madeiravin og seilte lettere bedugget inn til havn uten flagg. Bare et nødheis hindret kanonild.

Maleriet av Sigmund Aarseth viser Restauration som forlater Stavanger i 1825.

 Kilde: The Norwegian American.

Etter nye stormer og 98 dager til sjøs, ankom Restauration New York. Der ble kapteinen arrestert for overlast , men ble benådet av selveste president John Quincy Adams. Slik startet det norske Amerika-eventyret, med tro, mot og en tønne vin.

Den nye Restauration: En levende historie

Dagens Restauration er en tro kopi av emigrantskipet som i 1825 seilte fra Stavanger til New York. Skipet ble bygd av Ryfylke Trebåtbyggjeri på Finnøy, sjøsatt i 2010, og er resultatet av en idé båret frem av lokale entusiaster med kjærlighet for både historie og tradisjonelt håndverk.

Foto: Rune Samnøy

Prosjektet ble etablert i 2007 under navnet «Stiftelsen Emigrantskipet Restauration», med mål om å rekonstruere fartøyet etter historiske tegninger og klassisk båtbyggertradisjon.

Resultatet er et seilskip med autentiske proporsjoner og rigg, men tilpasset moderne sikkerhet og funksjonalitet.

Selv om Restauration fremstår som et autentisk 1800-tallsskip, er det også utrustet for vår tid: Det har motor og dieselaggregat, og hele 1000 liter drivstoff ble fylt før avreise.

Batteriene lades mens de seiler, og på dekk står en Starlink-boks for internettforbindelse. Så Elon Musk er også med på reisen, forteller Rune Samnøy.

Foto: Rune Samnøy

En annerledes 4. juli

At avreisen skjer på nettopp den amerikanske uavhengighetsdagen, er ingen tilfeldighet. I 1825 ble de norske immigrantene møtt av et ungt og idealistisk Amerika.

Nå, i 2025, er USA et annet land, men kanskje med et sårt tiltrengt behov for å bli minnet om hvem de en gang ønsket å være. Og hvem vi en gang ønsket å bli.

Blant bildene Rune har delt, finnes også ett av kongefamilien, som deltok under den historiske utseilingen med Restauration.

Foto: Rune Samnøy

Bli med på reisen – og husk hvorfor den betyr noe

Seilasen blir den største historiske hendelsen i 200-årsjubileet for norsk utvandring til Nord-Amerika i nyere tid, skriver teamet på Restaurations nettside. Turen vil ta tre måneder med ankomst i New York den 9. Oktober.

Den 9. oktober er Leif Erikson Day i USA, oppkalt etter den norrøne sjøfareren Leiv Eiriksson som anses å ha ledet en ekspedisjon med de første europeerne som slo seg ned i Nord-Amerika på 1000-tallet i hva de kalte Vinland.

Fordi den eksakte datoen for Leifs ankomst til Amerika er ukjent, ble 9. oktober valgt til minne om Restauration’s ankomst til New York Harbor i 1825.

Reisen til den nye Restauration er ikke bare en historisk rekonstruksjon, men en påminnelse om alle dem som en gang krysset Atlanterhavet for et bedre liv, og om det spesielle båndet mellom Norge og Amerika.

Et bånd bygget på mot, tro og håp, og som fortsatt fortjener å bli verdsatt og forsvart.

Vil du følge seilasen videre?

Fartøyets posisjon og rute kan følges live via dette kartet på Restaurations nettside.

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! Eboken kan du kjøpe her.