Arles – Byen der lyset aldri dør
Ved Rhône-elvens bredder i Provence ligger en by hvor tiden virker å stå stille – og likevel male seg videre med hver solstråle. Arles er mer enn ruiner og postkortutsikt. Dette er stedet der romerske keisere marsjerte, middelalderens erkebiskoper dømte – og to av verdens mest ikoniske kunstnere, van Gogh og Picasso, ble forandret for alltid.
Velkommen til Arles. En by hvor historie og kunst ikke bare lever side om side – men smelter sammen i en uvanlig skjønn forening.
Fra gresk handelskoloni til «Lille Roma i Gallia»
Historien til Arles begynner for over 2500 år siden, som den beskjedne greske kolonien Theline. Men det var romerne som forvandlet den til et maktsentrum. I år 123 f.Kr. ble byen erobret og døpt Arelate – og under Julius Cæsar ble den en blomstrende koloni. Et lite Roma, langt borte fra Roma selv.
I dag bærer byen fortsatt preg av sin antikke storhet. Du kan sette deg ned i amfiteateret Les Arènes, hvor sverdene en gang klirret og jubelen runget – og som fortsatt brukes til konserter og tyrefekting. Ved siden av finner du det romerske teateret, Konstantin-basilikaen og de imponerende badene – alle tause vitner til en svunnen, men levende storhetstid.
Og så er det Alyscamps – den legendariske romerske gravlunden, en gang pilegrimsmål, senere et spirituelt motiv for van Gogh og Gauguin.
Middelalderens kraft og kirkens makt
Etter Romerrikets fall gikk ikke Arles i glemmeboken. Tvert imot: Byen ble hovedstad i kongedømmet Arles, og en sterk religiøs maktbase i middelalderen. Det sies at ekkoet fra tidens kirkeklokker fortsatt klinger i steinfasadene på Saint-Trophime-katedralen, med sine utsøkte romanske portaler og utskjæringer som nærmest virker å puste.
Van Gogh i Arles – en eksplosjon av farge og følelse
Så – vi hopper til februar 1888. En rastløs og håpefull Vincent van Gogh ankommer Arles, på leting etter det klare provençalske lyset og en ny kunstnerisk begynnelse. Det han finner, skal forandre kunsthistorien.
I løpet av bare 15 måneder maler han over 300 verk. Blant dem:
- Tre solsikker – en gul eksplosjon av liv og sårbarhet.
- Soverommet i Arles – intimt, stillferdig og rastløst.
- Kaféterrasse om natten og Stjernenatt over Rhône – nattens skjønnhet i oljemaling.
Han bosetter seg i det gule huset, hvor han drømmer om å skape et kunstnerkollektiv. Paul Gauguin slutter seg til ham – men harmoni blir til konflikt. Van Goghs psykiske sammenbrudd ender med at han skjærer av seg øret. Men det intense, skjøre oppholdet etterlater en kunstnerisk puls i Arles som fortsatt banker.

Huset van Gogh bodde i under tiden i Arles
Tiår senere går Pablo Picasso bokstavelig talt i van Goghs fotspor. Han besøker Arles gang på gang på 1900-tallet, fascinert av byens lys, atmosfære – og ikke minst: tyrefektingens dramatiske rytme. I amfiteateret finner han inspirasjon til en rekke kraftfulle, ekspressive verk.
Selv om de aldri møttes – van Gogh døde i 1890, da Picasso var ni – var det som om Picasso hørte et ekko. En uuttalt samtale mellom to sjeler som begge malte med følelse, med kraft, med en uro som ble kunst.
Arles er ikke bare en by. Det er et levende lerret. Et historisk pust med moderne rytme. Med sitt UNESCO-vernede sentrum og den internasjonalt kjente fotofestivalen Rencontres d’Arles, har byen fornyet seg selv – igjen og igjen.
Her kan du vandre fra romerske søyler til moderne fotoinstallasjoner på få minutter. Her synger lyset mot steinene. Her fødes nye uttrykk – i skyggen av de gamle.
Hvor tid og kunst møtes
Arles er et sjeldent sted. Et sted hvor du kan høre historiens ekko, se verdenskunstens fotavtrykk, og kjenne det samme lyset som en gang fikk van Gogh til å miste pusten – og forstanden.
Så hvis du lytter godt, vil du kanskje høre det selv: Lyset. Pulsen. Maleriet som aldri ble ferdig.

Vakre Arles
Kjøp Paul Grøtvedts bok! Kjøp e-boken her.








