Zanobi Strozzi (1412–1468), «Jesu fødsel», Metropolitan Museum of Art, New York.

¹ I begynnelsen var Ordet.
Ordet var hos Gud,
og Ordet var Gud.

² Han var i begynnelsen hos Gud.
³ Alt er blitt til ved ham,
uten ham er ikke noe blitt til.

Det som ble til ⁴ i ham, var liv,
og livet var menneskenes lys.
⁵ Lyset skinner i mørket,
og mørket har ikke overvunnet det.

⁶ Et menneske sto fram, utsendt av Gud. Navnet hans var Johannes. ⁷ Han kom for å vitne. Han skulle vitne om lyset, så alle skulle komme til tro ved ham. ⁸ Selv var han ikke lyset, men han skulle vitne om lyset.

⁹ Det sanne lys,
som lyser for hvert menneske,
kom nå til verden.

¹⁰ Han var i verden,
og verden er blitt til ved ham,
men verden kjente ham ikke.

¹¹ Han kom til sitt eget,
og hans egne tok ikke imot ham.
¹² Men alle som tok imot ham,
dem ga han rett til å bli Guds barn,
de som tror på hans navn.
¹³ De er ikke født av kjøtt og blod,
ikke av menneskers vilje
og ikke av manns vilje,
men av Gud.

¹⁴ Og Ordet ble menneske
og tok bolig iblant oss,
og vi så hans herlighet,
en herlighet som den enbårne Sønn
har fra sin Far,
full av nåde og sannhet.

¹⁵ Johannes vitner om ham og roper ut: «Det var om ham jeg sa: Han som kommer etter meg, er kommet før meg, for han var til før meg.»

¹⁶ Av hans fylde har vi alle fått,
nåde over nåde.
¹⁷ For loven ble gitt ved Moses,
nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.

¹⁸ Ingen har noen gang sett Gud,
men den enbårne, som er Gud,
og som er i Fars favn,
han har vist oss hvem han er.

Johannes 1, 1–18

Det var torsdagsmorgen og jeg satt i bilen på vei inn i Ryfylke. Radioen var innstilt på P2 og programmet Abels tårn, og jeg hørte på en kjemiker som fortalte om det største han vet: At alle mulige livsformer i andre galakser vil ha samme byggesteiner som oss, at alt vi er består av grunnstoffer, født i stjernemager for mange millioner år siden, og at disse en dag skal videre, kanskje til noe bedre. Han kalte disse grunnstoffene for små mirakler, men at det eneste svaret universet har å gi oss på de store spørsmålene, er grunnstoffene selv.

Jeg kunne ikke la være å tenke på en musikalsk opplevelse jeg hadde to uker før. I Stavanger konserthus hadde vi gleden av å høre Händels Messias, og jeg spurte meg selv: Var det virkelig bare meningsløse grunnstoffer vi var vitne til? Eller hva med utdelingen av mat til fattige som finner sted? Hvorfor hjelper vi dem som er i nød?

Av en eller annen grunn er underet som fant sted i Betlehem for over 2000 år siden, knapt relevant for de store spørsmålene mennesket til alle tider har balet med. Den offentlige samtalen om hvor vi kommer fra, er underlig nok blitt like meningsløs som grunnstoffene kjemikeren satte så høyt.

Jeg er nemlig ikke så sikker på at det store flertallet ønsker et samfunn slik det var før kristendommen ble normgivende, eller at vi bare skal sees på som partikler i en evighet uten en overordnet mening.

Troen på grunnstoffenes felles opprinnelse eller antikkens polyteisme gir oss ikke et grunnlag til å anerkjenne menneskeverdet eller for å bekjempe ondskapen blant oss. Jeg vet ikke hvilket formål en stjernemage skal ha hatt, men jeg vet at romerske keisere ikke hadde problemer med å kaste dem de mislikte til løvene.

Da Gud ble menneske og tok bolig blant oss, var det ikke som i et skuespill, som en rolle han kunne tre ut av om ettermiddagen. Det var universets skaper og byggmester som ble en av oss, og i motsetning til alt annet mennesket tror på, hadde han en hensikt som krevde at han måtte ofre seg selv. Da skaperen ble menneske, ga han historien en mening og fremtiden en retning. Jeg har aldri forstått hvorfor det skal være lettere å tro på en stjernemage eller panteismens mareritt enn Gud som kom som et lite barn. For det er tro det handler om, og i dagens skole lærer våre barn å tro at i begynnelsen var ingenting, at dette ingenting i begynnelsen var hos ingenting, men at alt er blitt til ved ingenting, ja, at uten ingenting, er ikke noe blitt til. Og våger du å opponere, er veien kort til latterliggjøring og offentlig gapestokk.

I en tid der gudløsheten er i ferd med å ødelegge demokratiet, og vi alle må bøye oss for den enkeltes tro på seg selv som gud i eget liv, er det svært vanskelig å snakke naturlig om Gud som en forutsetning for alt vi tar for gitt. Da Jon Fosse i sitt nobelforedrag takket Gud for sine evner til å skrive, visste ikke det sekulære Sverige hvordan det skulle reagere. For dem er kvalitet de sekulæres eiendom. Men hvor er dem som tør å spørre: Hvordan kan ingenting skape mening og kvalitet? Når han som har gitt oss livet, er blitt uvesentlig for oss, har vi ingen andre steder å gå enn til tomhetens ingenting, men da blir også vår glede, skjønnhet og fornuft like uforståelig som en stjernemage, og der ønsker jeg ikke å være.

Jeg håper du denne julen kan ta deg tid til å grunne på ordet som ble menneske og tok bolig iblant oss, som viste sin herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.

Det er bare der du fullt ut kan forstå meningen med skaperverket, miraklene vi daglig erfarer og ditt eget liv.

Velsignet jul til dere alle!