«Fyrsten» av Niccolò Machiavelli har i et halvt årtusen vært selve referanseverket i rå maktpolitisk tenkning. Document Forlag utgir nå denne udødelige klassikeren, som verdensbegivenhetene har gitt fornyet aktualitet, i en ny oversettelse av Jon Bingen.

Omslaget på Documents utgivelse viser Rafaels (1483–1520) portrettmaleri av Lorenzo de’ Medici, hertug av Urbino.
Machiavelli (1469–1527) var av fremstående familie i bystaten Firenze, der han virket som statsmann og diplomat inntil byen falt til familien Medici og han selv ble forvist derfra. Han skrev siden (ca. 1513) «Fyrsten» som en håndbok i maktutøvelse tilegnet Lorenzo de’ Medici (1492–1519). Boken ble utgitt etter Machiavellis død i Firenze, der han i mellomtiden var blitt tatt til nåde igjen.
Verket viser til en rekke politiske og militære omstendigheter i fortiden, og forfatteren bruker disse erfaringene til å gi råd om hvordan en fyrste kan skaffe seg makt og beholde makt i mange forskjellige situasjoner.
Akkurat det kan virke utdatert i fredelige demokratier, men verden består av flere mektige nasjoner som hverken er demokratiske eller fredelige. Og land vi har tenkt på som demokratiske, vårt eget inkludert, er heller ikke så fordømrade demokratiske når det kommer til stykket, men styres av oligarkier i inn- og utland som snarere bringer tanken hen på enevelder.
«Fyrsten» kan med andre ord kaste lys over maktprinsipper som praktiseres både i Ukraina-krigen og i en verden der den såkalte regelbaserte internasjonale ordenen svinner hen, men også i innenrikspolitikken.
Det å forstå rå, maktpolitisk tenkning er altså også en forutsetning for å forstå ikke bare våre nære omgivelser, men også vårt eget land, der mange fremdeles nærer illusjoner om at verden fungerer eller bør fungere som en slags makroversjon av Hakkebakkeskogen.
Boken er kanskje mest kjent for sin kynisme, der forfatteren drøfter f.eks. hvordan en fyrste kan bruke virkemidler som grusomhet eller generøsitet med sikte på å gjøre både militære styrker og folket han regjerer over, mest mulig medgjørlige.
En av mange lærdommer i boken lyder at det beste for en fyrste er å være både elsket og fryktet, men hvis man må velge mellom en av de to, er det bedre å være fryktet enn elsket.
En annen at en fyrste må prioritere å holde de væpnede styrker tilfreds, alltid være på vakt mot farer, og gripe fatt i problemer før de blir uoverkommelige. Men dette er sjelden, konstaterer Machiavelli: De færreste er så kloke at de griper inn i tide.
En tredje er å holde seg med kloke rådgivere som alltid forteller en sannheten, ikke lytte til andre, og holde seg langt unna smigrere.
«Fyrsten» er kort fortalt boken som lærer en maktens grunnleggende lover, som at verden styres av de sterke, smarte, forutseende og kyniske – slik tilfellet også var i bystaten Firenze for 500 år siden. Den fungerer som et høyst nødvendig realpolitisk korrektiv til politiske anskuelser som styres av moralisme. Det er med andre ord ikke en bok for de lettkrenkede.
Oversettelsen av «Fyrsten» er signert Jon Bingen, som har oversatt flere verker av Machiavelli. Når han nå kommer med en ny oversettelse av en bok han første gang oversatte for en mannsalder siden, handler det om en aldri så liten litterær begivenhet.
Klassikere er ofte vanskelig tilgjengelige for moderne lesere, som ofte ikke kjenner de historiske og litterære referansene som forfattere har tatt for gitt at deres samtid kjente. Det gjelder også «Fyrsten». Oversettelser som legger seg tettest mulig opp mot originalteksten, risikerer derfor ofte å bli vanskelig tilgjengelige.
Med sine store filologiske kunnskaper har Bingen i denne oversettelsen balansert hensynene til leselighet og troskap mot originalen på fremragende vis, og verket er utstyrt med et rikt noteapparat for den som vil vite mer.
Kunnskap er makt, og «Fyrsten» kan gi en begge deler. Og det vrimler av gullkorn i boken. Her er to av dem:
«Den fyrste bør anlegge festninger som mer frykter sitt folk enn sine ytre fiender.»
«Ikke å hates av egne undersåtter den beste festning en fyrste kan få.»
Kanskje noe å tenke på for dagens maktelite.
Oversetteren og Document tar sikte på å presentere denne nye utgivelsen av «Fyrsten» under arrangementer både i Oslo og andre steder. Tid og sted for disse vil bli kunngjort siden.
Document vil fortsette fra tid til annen å utgi klassikere fra verdenslitteraturen som vi mener ikke bare har tålt tidens tann, men som er essensielle for å forstå vår egen sivilisasjon og erverve en intellektuell autonomi som er helt nødvendig i en verden av løgn, propaganda og manipulasjon, forsterket av mektige aktørers utnyttelse av AI og generelle grep om den digitale sfæren.
