Statsminister Jonas Gahr Støre besøker Hydrovolt i Fredrikstad den 30. oktober 2024. Der satser de på «bærekraftig sirkulær­økonomi», og slike autoritære påfunn får du snart unngjelde for. Foto: Fredrik Varfjell / NTB

Hverken borgere eller næringslivet har den minste anelse om hva som er i ferd med å ramme dem økonomisk gjennom klimapolitikken, for vi har bare sett begynnelsen. EU har nå sikret at «grønt skifte» er lovpålagt, og det er derfor straffbart av avvike eller somle. Den planlagte omstillingen skal, vil og må skyte fart: vekk fra at staten blir tilrettelegger for næringslivet og over til at staten spiller hovedrollen i næringslivet gjennom regulering og et nyoppfunnet økonomisk system.

Dette systemet heter «sirkulærøkonomi» og er en av de fem elementene som skal innføres for å redde samfunnet fra den påståtte fremtids-klimakatastrofen, men også for å skape en bedre verden og mer «rettferdige» samfunn, i tråd med FNs bærekraftsmål. De fire andre elementene er interessentkapitalisme, ESG, taksonomi og DEI – som også alle er rene samfunnseksperimenter.

Siden det ikke ligger noen risikovurdering bak noen av disse politiske doktrinene, vil negative resultater og ringvirkninger komme helt overraskende. Og ingen vil bli trukket til ansvar når det går galt. Og det vil gå galt, slik de aller fleste samfunnsrevolusjoner gjør.

Ny rapport slår fast politikken fremover

Jeg advarte om sikulærøkonomien både her i 2022, samt her i 2023, men nå er det på tide med en ny advarsel, siden selvskadingen bare fortsetter. Den 26 mai. overleverte en såkalt ekspertgruppe rapporten «Ikke rett fram» til klima- og miljøministeren, hvor virkemidlene for å fremme sirkulære aktiviteter blir vurdert, og hvordan den store omstillingen til sirkulær økonomi skal gjennomføres. Ironisk nok kaller EU dette angrepet på folks handlefrihet og fungerende økonomi for en «vekststrategi».

Rapporten viser at et hovedpoeng med «sirkulærøkonmi» er at prisene må reflektere alle kostnadene ved ressursbruken, også kostnadene fra forurensning og nedbygging av natur. Hvordan man skal beregne noe sånt, er uklart, men at det må innføres nye avgifter beregnet etter fingeren-i-lufta-metoden, er garantert.

Forbruket vårt «må» nemlig vris mot varer og tjenester med lavere klima- og miljøpåvirkning. Prisene «må» ifølge rapporten reflektere alle kostnadene ved ressursbruken, også kostnadene fra forurensning og nedbygging av natur. Her ser vi igjen hvordan troen på offentlig regulering og økte avgifter vil skape vekst og rikdom, mens alle tall og resultater viser det motsatte. 

Kunnskapen om konsekvensene av forbruket vårt «må» også bli bedre, også det gjennom skolering og oppdragelse. Og mest ironisk: Globalistene som ga bort norsk industri til Kina, i bytte for billigere varer, kritiserer nå at vi kjøper billige varer fra utlandet i stedet for å reparere det vi har. Så forrykt er denne rapporten: Ingenting henger sammen med noe.

Et systemisk angrep på samfunn, økonomi, frihet, netthandel og Temu. 

En bransjeordning for reparasjon av hvitevarer og elektronikk, finansiert av bransjen selv, skal bidra til at mer blir reparert – men hvem som skal reparere det, sier ikke «ekspertene» noe om. (Neppe dem som satt i «ekspertutvalget» og knapt kan bytte en lyspære på egen hånd.) At regningen for denne «bransjeordningen» vil bli sendt videre til forbrukerne, har heller ikke «ekspertene» klart å tenke seg – eller de bryr seg ikke.

Ingen bryr seg om kostnader for samfunnsrevolusjonen «grønt skifte». Dette er nemlig et selvrealiseringsprosjekt fra Oslo-fiffen og det nye EU-adelskapet som styrer Norge. De kan helt fritt leke seg med samfunnet, vel vitende om at ingen vil trekke dem til ansvar når det går katastrofalt galt. Av andre perler fra rapporten kan nevnes:

• «Ekspertene» slår fast at varene vi importerer til Norge i dag, er for billige. Tekstiler og elektronikk er del av internasjonale verdikjeder med store konsekvenser for klima og miljø som ikke er reflektert i prisene. Kina-handelen skal altså saboteres aktivt.

• Folks holdninger og adferd må endres, og våre handlevaner og vårt forbruk skal fornyes. Antagelig gjennom «omskoleringsleirer»? Alt er mulig nå.

• Forbruket må vris mot varer og tjenester med lavere klima- og miljøpåvirkning, noe som innebærer at du skal gjøres fattigere, med lavere kjøpekraft gjennom avgifter og økonomisk sabotajse.

• Levetiden til elektronikk må økes. Dette innebærer at teknologisk utvikling blir tilsidesatt.

• Det må bli dyrere å kjøpe nytt og enklere å reparere, gjenbruke og gjenvinne de ressursene vi allerede har. Riktignok finnes ikke disse reparatørene, og for å få ned timelønnen, må vi importere enda flere innvandrere til proletariatet, og øke arbeidsledigheten.

• Ekspertene mener at forbruket av nye tekstiler er for høyt, og vil derfor også innføre en tekstilavgift basert på vekt og antall enheter, som skal redusere etterspørselen etter nye klær for å ramme dem med dårligst råd. Dette vil tydeliggjøre forskjellene på fattig og rik.

• For å stimulere til materialgjenvinning og redusere plastforbruket, foreslår ekspertgruppen å innføre en avgift på plastemballasje. Det vil ikke minst øke matvareprisene igjen.

Rapporten hevder frekt nok at «en sirkulær økonomi er ikke et mål i seg selv». Målet er å oppfylle politikernes egne klima-, miljø- og naturmål, og angivelig bidra til en bærekraftig og effektiv forvaltning av planetens ressurser. Sabotasje av markedskrefter og innføring av enda flere avgifter i vestlige land «skal bidra til økt konkurransekraft for selskaper og land som lykkes med å omstille seg i det grønne skiftet, og bidra til å redusere avhengigheten av andre land for tilgang på kritiske råvarer.»

Alle forsøk på «ny økonomi» har endt med katastrofe

Det viktigste leserne må ha i bakhodet her, er at det ikke finnes noe grønt skifte. Det er en ren fiksjon som bare finnes i hodet på den revolusjonære eliten i dens lukkede ekkokammer, og som ikke vil forholde seg til to faktorer fra virkeligheten: Den første er at «grønt skifte» aldri har vært teknisk eller økonomisk mulig – og det er derfor alt går galt. Den andre er at bare Europa står igjen på den grønne barrikaden. Resten av verden har meldt seg ut, inklusive USA. Dét gjør «grønt skifte» dobbelt umulig.

Leserne bør også merke seg at dagens økonomi er basert på kapitalisme, som ikke er et politisk system. Det er bare det som oppstår spontant når frie mennesker handler med hverandre for egen regning og risiko. Etter 5000 år med dette velfungerende systemet, kom det første angrepet basert på «ny økonomi» fra surregubben Karl Marx i 1867.

Marxismen er imidlertid ikke et økonomisk system. Marxismen er et politisk, revolusjonært samfunnssystem som har tatt livet av 100 millioner mennesker i 100 land gjennom 100 forsøk de siste 100 år. Hvorfor? Fordi Marx tok fryktelig feil, og systemet hans virker mot sin hensikt. Likevel er horder av kommunister i vestlige land dedikert til å prøve igjen. Og EUs grønne planøkonomi er bare nok en versjon av denne galskapen.

Den vestlige verden hadde også et forsøk med «ny økonomi» fra 1995 til år 2000. Det endte med dotcom-kollapsen. I 2008 kom den største finanskollapsen siden krakket i 1929, etter at bankene hadde gjort folks drøm om egen bolig til en «ny økonomi». I 2010 fant EU ut at de skulle lage en ny euro-økonomi, som endte med eurokrisen i 2010.

Nå er de i gang igjen, og ingen medier advarer om hva som er i ferd med å bygge seg opp. Det er også symptomatisk, for ingen kritiske stemmer var med i «ekspertutvalget», og ingen riskovurdering eller økonomiske overslag ble gjort.

Dette skal gjennomføres. Ingen har makt til å stoppe det, og det spiller ingen rolle hvor galt det går. Akkurat som samfunnseksperimentet «flerkultur» gjennom masseinnvandring.

Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus! Kjøp e-boken her.