John Martin Johansen 
Saken omhandler den juridiske gyldigheten av den nye valgloven § 5-4, som har skjerpet kravene til antall underskrifter for å stille liste ved valg.
Spørsmålet reises av saksøker, Alliansen – Alternativ for Norge, som mener at disse kravene strider mot Grunnlovens bestemmelser om frie valg (Grunnloven § 49) samt forbudet mot tilbakevirkende lover (Grunnloven § 97), og krenker Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) protokoll 1, artikkel 3. Saken ble fremmet for Oslo tingrett, der saksøkte (staten) begjærte avvisning av kravet.
Bakgrunn
Kravene i den nye valgloven medfører at partier som fikk under 5000 stemmer i forrige valg, nå må samle inn 1 % av de stemmeberettigede i valgkretsen for å kunne stille liste. Dette skaper en utfordrende situasjon for mindre partier, som Alliansen, Liberalistene og Norges Kommunistiske Parti, og anføres å utgjøre et uforholdsmessig hinder for politisk deltakelse.
Partenes påstandsgrunnlag
Saksøker hevder at den nye lovgivningen utgjør en betydelig innstramming, og at kravene derfor er grunnlovsstridige og i strid med EMK. Sakens kjerne er lovens tilbakevirkende karakter, som saksøker mener ulovlig påvirker deres rett til å stille til valg. Saksøkte avviser påstandene og argumenterer for at lovendringen er nødvendig for å sikre en ansvarlig og representativ valgprosess.
Vurderinger
Retten vurderer at kravet til antall underskrifter er klart definert og tilgjengelig, og at lovens intensjoner om å skape ansvarlige og representerende politiske partier er legitime. Det pekes på at saksøker ikke har klart å bevise at innstrammingen av underskriftskravet i realiteten utgjør en krenkelse av EMK protokoll 1, artikkel 3, gitt at det er en viss maksimalgrense for underskrifter.
Videre diskuterer retten stabilitetsprinsippet fra Venezia-kommisjonens anbefalinger, og konkluderer med at den nye lovgivningen ikke strider mot gjeldende internasjonal praksis.
Konklusjon
Saksøker får ikke medhold. Kravet om endring i valgloven § 5-4 kjennes ikke grunnlovsstridig, og det avgjøres at lovendringen er gyldig inntil det foreligger nærmere avklaringer fra Riksvalgstyret, som skal behandle klager i henhold til den nye klageordningen. Navnene på de involverte partene og ekspederingen av denne dommen skal også behandles i forsvarlig rekkefølge.
Kostnader
Saksøker pålegges å dekke egne kostnader, og staten, som har fått medhold i sin avvisning, tilkjennes sakskostnader.
Dommen konkluderer med at innstrammingene i valgloven ikke krenker saksøkers påstander, og understreker viktigheten av stabilitet i valgordningen.
Dommen fremhever at lover og valgordninger er avgjørende for demokratiet og derfor må håndteres med både juridisk presisjon og politisk ansvarlighet, slik at politisk deltakelse ikke blir usaklig vanskeliggjort.
Kjøp billetter til boklansering her!
