Fra Times Square i New York til Karlstad i Sverige – det offentlige rom trues av vold vi ikke forbinder med fredelige tider. Det eskalerer måned for måned. Venstresiden og establishent vil ikke snakke om det, og mediene vil ikke skrive om det.

Det gir uante ringvirkninger. Det er ikke sikkert at reaksjonen kommer målretttet, men nå har vi de siste ukene sett reaksjoner tre steder som forteller om at det koker:

Det ene var lokalbefolkningen i Ceuta, som sist uke gikk løs på illegale invadører. Spansk politi har tatt av seg silkehanskene og stiller med langkøller og visir.

Det andre var østtyskere som pep og buet mot kansler Friedrich Merz. Han og hans følge så utilpass ut. Mishagsytringene kom overraskende på dem.

Hva har egentlig politikerne å stille opp med hvis befolkningen samler seg for å fortelle politikere og medier hva de synes om dem? Fenomenet er ikke nytt i historien, men eliten virker helt uforberedt.

Den tror på sin egen propaganda.

Det tredje tilfellet er høringen i Kongressen der ofre for illegal innvandrervold forteller hjerteskjærende historier om hva slags liv de sitter igjen med. Patricia Fox må stelle datteren som en pleiepasient 24 timer i døgnet, ta henne opp med heis og fôre henne som en baby. Hva skjer når hun ikke orker mer?

Men de samme menneskene som slapp udyrene inn i landet, organiserer demonstrasjon mot ICE og lar elever fra 70 skoler i Colorado delta. Det er de samme elevene som trenger ICEs beskyttelse mot kriminalitet og overgrep fra de illegale.

Demokratene har ikke vist noen anger, og har aldri bedt om unnskyldning.

Faren til et annet offer, Marcus Coleman, ser Demokratene i øynene og sier at han aldri kommer til å tilgi dem. Ingen av dem har noen sinne kontaktet meg, sier Coleman, og kamera vendes mot Demokratiske representanter med stenansikter.

Det er ikke så ofte de møter konsekvensene av sine egne vedtak.

Man skulle gjennomført lignende høringer i Oslo, Stockholm og København.

Det er nok av tilfeller å ta av.

Med i kveldens sending er Lise Sørensen.