Mennesket kan ikke begripe eller finne vei i sin egen tid uten en ramme som strekker seg utover den. T.S. Eliot søkte å innskrive modernitetens rådvillhet i myten og tradisjonen. Han ønsket å overvinne oppløsningen ved å underlegge den en større orden, og brukte modernitetens midler til å vende seg mot dens eget menneskebilde.