Tusenvis av mennesker har sin daglige inntekt fra å kamuflere hvor elendig «fornybart» faktisk fungerer, og en av de viktigste metodene er å lyve med statistikk. Nylig publiserte magasinet Energi og Klima en gladmelding om at vind og sol passerte fossilkraft for første gang i tysk energimiks. Slik statistikk brukes som «bevis» for at den påståtte «energi­omstillingen» er suksess og mulig: Siden man har nådd 50 prosent, kan man nå 100 prosent. Enkelt og greit.

Dette er den farligste løgnen av alle i klimahysteriet, fordi den binder politikere til et prosjekt som aldri vil lykkes. På papiret ser nyheten fra Tyskland troverdig ut: Vind- og solkraft sto for 225 terawattimer (TWh), tilsvarende 44 prosent av den tyske kraftproduksjonen i 2025, mens fossile energikilder leverte til sammen 217 TWh, eller 43 prosent. Energi og Klima kaller utviklingen «en viktig milepæl i Tysklands ‘Energiewende’». Det er også en måte å pynte grisen på.

En farlig tro på at det umulige er mulig

Gjennom denne forenklede logikken kan man opprettholde det nåværende målet om at ikke-fornybare vindturbiner og solpaneler skal dekke 80 prosent av det tyske strømforbruket innen 2030, og 100 prosent innen 2035, mens kullkraft skal fases ut senest i 2038. Dette sier politikerne i landet som åpenbart ikke har lært noe som helst av stengningen av atom­kraft­verkene og bortfall av russisk gass. Vi har nådd over 50 prosent, og det beviser at vi kan nå 100 prosent, sier klima­fanatikere, og det er altså ikke sant. La oss se på tallene:

Klimaindustrien og vindkraft­selgerne skryter mye og ofte av utbygging av kapasitet. Men det er ikke kapasitet man tjener penger på, og det er ikke det som driver et samfunn. Det er kraft som driver samfunn og genererer penger, mens kapasitet bare koster penger. Og avstanden mellom kapasitet og kraftleveranser i Tyskland er alarmerende.

Enorm kapasitet som produserer skremmende lite kraft

Tyskland har bygget ut en «fornybar» kapasitet på 195 gigawatt, men den faktiske produksjonen var på bare 219 TWh, som dessverre tilsvarer 13 prosent utnyttelse av kapasiteten gjennom hele 2025. Dette er langt, langt under de 40–50 prosent som vindkraft­reklamen lover, og bare halvparten av de 26 prosentene som faktiske tall kan vise til med vindkraftverk.

Ser vi på det fossile energi­produksjons­systemet som består av kullkraft og gass­kraft­verk, så har Tyskland en installert effekt på rundt 71 gigawatt, og det leverte 205 TWh, som gir en kapasitets­utnyttelse på bare 33 prosent av ca. 95 prosent mulige. For kull- og gass­kraftverk kan levere strøm døgnet rundt året rundt, men det gjør de altså ikke. De misbrukes: Det fossile kraft­systemet brukes nemlig som «backup-kraft» for å kamuflere hvor håpløst «fornybart» faktisk er.

Noen ideelle timer eller dager leverer nemlig ikke-fornybare vindparker og solkraftverk nok strøm til Tyskland. Det brukes som bevis for suksess, og jekker opp tallene for «fornybar» strøm­produksjon. Men hadde Tyskland kjørt det fossile kraft­systemet som hovedkilde, ville det «fornybare» kunne rives. For ethvert land som satser på «Energie­wende», må alltid ha nok ekte kraftverk for dager med null vind og null sol. Og dem er det mange av, særlig om vinteren når kraft­behovet er størst.

Tallene viser det stikk motsatte av det klima­lobbyen jubler for

Tyskland har i praksis triplet kapasiteten på kraft­systemet sitt, samtidig som de har fått redusert kraft­produksjonen, og det til en absolutt astronomisk kostnad: Tyskland subsidierer angivelig sol- og vindkraft med rundt 350 milliarder kroner i året fordi de høye kraftprisene i EU fortsatt ikke er høye nok. Myndighetene kunne bygget et kjerne­kraft­verk hvert år for den summen, og hatt råd til uran i tillegg.

Men regningen stopper ikke der, for Tyskland bruker også enorme summer på å bygge det såkalte «smartn­ettet» som i fremtiden skal dytte strøm hit og dit, etterhvert som hver bygning og fjelltopp blir en liten, ineffektiv kraft­stasjon. Samtidig må Tyskland ha overførings­kabler til andre EU-land og kjøpe dyr norsk gass, fordi man ikke lenger vil bruke energien som ligger gratis og klar under bakken i form av kull og brunkull.

Og da har jeg foreløpig ikke nevnt det verste med denne statistikk­løgnen som mainstream-media fôrer folk med: I den tyske energi­miksen står strøm for bare 25 prosent – mens målet for «energi­omstillingen» er å omfatte hele energi­forbruket. Man skryter altså av å ha oppnådd «fornybart» på litt over 50 prosent av 25 prosent av energi­forbruket i Tyskland. Det har tatt 15 år og billioner av euro.

Dette samfunns­eksperimentet er ikke bare drevet av selvbedrag, som empirisk viser at «grønt skifte» er umulig. Det er også et livsfarlig økonomisk selvbedrag i langsom kino, som er i ferd med å underminere hele det tyske næringslivet og dermed hele samfunnet. Alt for at dumme politikere som kan ingenting om energi, skal få oppfylle sine grønne drømmer og visjoner, som aldri vil lykkes uansett. Merkel glemte å stille det helt åpenbare spørsmålet før hun startet med «Energiewende».

«Er dette virkelig mulig?» Og svaret er nei. Det har aldri vært mulig.