Kraftlinje nær New Church i Sør-England. Foto: Julian P. Guffogg / cc by-sa 2.0 / Wikimedia Commons.

Storbritannia satte rekord for kraft­import fra Europa i 2023, noe som indikerer at landets kraft­underskudd øker. UK betalte 3,5 milliarder pund for elektrisitet fra Frankrike, Norge, Belgia og Nederland, og den importen sto for 12 prosent av netto­forsyningen gjennom året.

Frankrikes mange atom­kraft­verk sto for rundt 1,5 milliarder pund av import­kraften frem til november 2023, mens Norge tjente rundt 500 millioner pund. Det er mediehuset GB News som melder om saken, og den har flere interessante faktorer:

Strømimport er et tegn på en ustabil kraft­forsyning

Den første faktoren er at Storbritannia åpenbart blir stadig mer avhengig av naboene for få nok strøm til samfunnet. Et kraft­underskudd på hele 12 prosent burde få alle alarmklokker til å kime, men i stedet er alle ansvarlige svært fornøyd. Dette skyldes at Storbritannia (også) er fullstendig dedikert til et «grønt skifte» hvor samfunnet skal avvikle fossil energi fullstendig, der strøm fra vind og sol skal drive alle sider av samfunnet.

Dette er science fiction, men grønne politikere trenger ikke ta hensyn til fysikk, matte, økonomi eller resultater: Akkurat som i Tyskland blir stadig flere stabile kraft­stasjoner nedlagt i forventningen om at vind­turbiner og solparker skal ta over kraft­leveransene. Atom­kraft­verket Hinkley Point B ble ble f.eks. stengt i slutten av 2022, og kull­kraft­verket West Burton A i Nottingham­shire ble stengt i mars 2023.

Resultatet av dette realfaglige luft­slottet er at overførings­kabler blir stadig viktigere for å opprett­holde energi­fantasien, og strømmen i disse livlinene blir stadig mer en enveis­kjøring. Dette begynner å skape aldri så lite bekymring for Storbritannias evne til å generere sin egen kraft – selv om situasjonen følger alle resultater fra Tysklands «Energiewende».

Ingen vil innrømme at at grønt skifte skaper kraftmangel

Den andre faktoren å ta tak i, er at hverken politikere eller de som styrer kraft­forsyningen i Storbritannia, ser ut til å ta noe som helst lærdom eller hint av resultatene de selv produserer. Ifølge GB News ønsker leder av Commons Energy Select Committee, Angus MacNeil MP, en større balanse i energi­utvekslingen, men støtter likevel bygging av flere overførings­kabler fordi «det øker energi­sikkerheten.» Dette er et falskt premiss, som også norske politikere er talsmenn for.

De ansvarlige for kraft­forsyningen tar ikke realitetene innover seg: Målet med «Energiewende» å bytte ut billige og stabile 100-prosent­kraftverk med dyre og ustabile 30-prosent­kraftverk, og som alle skjønner: Det skaper kraft­underskudd – og jo lenger man forsøker den «energi­omstilligen», desto større blir kraft­underskuddet.

Derfor blir europeiske land som før hadde stabile, nasjonale kraft­systemer med nær perfekt energi­sikkerhet, stadig mer avhengig av av å dytte kraft hit og dit mellom naboland for å holde lys i lampene. Det kalles et «smartnett», hvor hvert hus og fjelltopp er en kraft­stasjon, et edderkopp­spinn av overførings­kabler skal lede strøm overalt, og energi­overskuddet er så stort at man kan lade opp batteri­banker, hydrogen­lagre og ammoniakk­energi for ukevis uten vind og sol.

Dette systemet er en feber­fantasi og har aldri fungert noe sted, selv ikke i liten skala. Det går ikke opp teknisk, fysisk eller økonomisk, men real­faglige vurderinger, fakta eller resultater har ingen påvirkings­kraft på gruppe­tenkning og masse­hysteri  Det skal bygges, og det skal virke. Men det gjør det ikke.

«Når det ikke virker, beviser det at vi må prøve hardere»

I alle EU-land vokser bekymringen for energi­sikkerheten og kraft­forsyningen. Til tross for kolossale summer pøses inn i «energi­omstillingen», og tilsvarende summer pøses inn i nødløsninger for å kamuflere de eskalerende problemene, så øker kraft­mangelen – samtidig som man er nødt til å fyre opp nedlagte kull­kraft­verk for å unngå kraft­kollaps.

Dette burde få politikere og fagfolk til å se på tall, resultater og kostnader og si stopp, denne energi­omstillingen kommer aldri til å fungere – for det er sannheten. Men i stedet skjer det stikk motsatte. Jo mer «fornybart» feiler, desto mer brukes det som bevis på at man ikke har brukt nok penger, og bare må satse enda hardere og fortere. Det er altså et selv­forsterkende «positive feedback»-fenomen. Eller en dødsspiral om du vil.

National Grid er stolte av «The Great Grid Upgrade» og har ingen forbehold, kostnads­overslag eller risiko­vurderinger – akkurat som her i Norge. I stedet hevder de at omstillingen hjelper alle i Storbritannia til å nå netto null raskere og vil skape en overflod av ny, ren elektrisitet fra der den genereres til der den er nødvendig.

Dette er altså umulig, og alle borgere bør forstå at «netto null» her innebærer at strøm­kundene blir sittende igjen med netto null strøm, mens kraft­industrien og utbyggerne blir sittende med en overflod av cash. Og til slutt, når alle har skrudd av gass- og kull­kraft­verkene og bygget enda flere vindmøller, har ingen naboland noe kraft­overskudd å eksportere lenger, og da kollapser EUs kraft­forsyning.

Tall fra EUs industri­sektor tyder på at det har skjedd alt.

Kjøp «Et varslet energisjokk»!