Venstresiden frykter at 22. juli vil bli glemt, til tross for at minnekulturen er overalt til alle tider. Det er vanskelig å unnslippe. I dag opplevde vi igjen minnekulturen, denne gang foran det nye regjeringsbygget og 22. juli-senteret.

Det eneste nye «de» hadde å presentere oss, var at Breivik er blitt en helgen og at høyreekstremismen vokser på nett og blant unge uerfarne. De må derfor beskyttes mot slemme påvirkere. Og hvem er dét? Blant annet alternative medier og grådige tech-selskaper. Truslene er vanligvis generelle, de spesifiseres ikke. Derfor er det vanskelig å gå i rette med dem. Men at høyreekstremismen vokser, er det vanskelig å ta alvorlig. Det som vokser, er at folk går mot høyre. Det er dét som utløser panikk over hele Europa, og det tør ikke eliten forholde seg til.

Innledningsvis sier vi at høyresiden må ta vare på minnet om 22. juli. Det var en kniv som etterlot et dypt sår. Gi ikke Breivik den seieren at minnet vannes ut på grunn av politisk kjevl.

Vi har nå fått tilstrekkelig avstand til å se massedrapet i perspektiv.

Derfor er det trist at vi bare hører de samme gamle visene, hvor noen skal stå til ansvar.

Det er ikke en metode som øker forståelsen. At noen utpeker andre til medsammensvorne er for alvorlig til at man kan leke seg med det.

Dessuten er det ikke sant heller.