FrP-politiker Jon Helgheim var i sin fulle rett da han publiserte et bilde av innvandrergjengen som gikk til angrep på en blåruss 17. mai. Det har nå Statsadvokaten slått fast.

Voldsmennene som ble filmet i Strandgaten i Bergen mens de angrep en enslig blåruss på 17. mai, må finne seg i at de er blitt avbildet uten sladd i sosiale medier. Klagen på politiets henleggelse er avvist av Vest statsadvokatembete.

Jon Helgheim er dermed frikjent for all mulig skyld i forbindelse med at han publiserte et bilde av angrepet på Facebook, uten å sladde gjerningsmennene på forhånd. Han sladdet kort tid senere bildet, etter å ha fått mye motbør for publiseringen.

Document skrev om politiets henleggelse i juni.

Den gangen skrev politiet blant annet at «det er […] sett hen til at flere av anmelderne har opptrådt på en måte på offentlig sted som er egnet til å tiltrekke seg oppmerksomhet, og på et tidspunkt der det har vært mange mennesker til stede».

Helgheim kommenterer statsadvokatens uttalelse slik:

Voldsmennene fra 17. mai i Bergen fortsetter å klage, fordi volden de utførte fikk konsekvenser for dem selv. De valgte å banke opp en russ midt i byen på 17. mai, men ifølge dem er det publisering av bilder fra hendelsen som er problematisk.

De har klaget på politiets henleggelse, og nå har Statsadvokaten avgjort saken. Statsadvokaten har konkludert med at min publisering av usladdet bilde av hendelsen ikke er straffbar etter noen paragrafer. De påpeker i likhet med politiet at voldsmennene selv har satt seg i denne situasjonen.
Det er godt å se at påtalemyndigheten i Norge er rasjonell og evner å tolke lovene slik de bør tolkes.
Lærdommen fra saken bør være enkel:

Ikke bank opp folk på offentlig plass dersom du ikke vil få bilder av deg selv som banker opp folk på offentlig plass publisert!

Statsadvokatens uttalelse følger:

Politiet har korrekt konstatert at det er lite sannsynlig at utfallet av en etterforsking vil bli at objektive og subjektive vilkår for straff er til stede etter noen av de aktuelle straffebud.

I klagen er det gjort gjeldende at aktuelle straffebud er straffeloven § 267 a, § 267 og § 266, og gitt en nærmere redegjørelse for at forholdet rammes av førstnevnte om deling av krenkende bilder. Det er imidlertid ikke begrunnet hvilke faktiske omstendigheter som kan bli bedre belyst eller komme i en annen stilling som følge av etterforsking.

Slik saken ligger an, antas verken straffeloven § 266 om hensynsløs atferd, § 267 om krenkelse av privatlivets fred eller § 267 a om deling av krenkende bilder anvendelig, heller ikke tolket i lys av Grunnloven § 104. Det samme gjelder åndsverksloven § 104 jf. § 79.

Ved vurderingen av de objektive og subjektive straffbarhetsvilkår i samtlige bestemmelser er det særlig sett hen til situasjonen [mindreårig voldsmann] hadde satt seg i da han ble filmet/avbildet og konteksten bildet kortvarig ble publisert i.

Det er ikke holdepunkter for at en etterforsking vil kunne fremskaffe opplysninger og bevis som kan medføre at saken kommer i en annen stilling på avgjørende punkter. For øvrig vises til og tiltres politiets begrunnelse for henleggelsen.

Klagen har ikke ført frem. Saken forblir henlagt.

Avgjørelsen setter blant mange andre advokat Jon-Wessel Aas i advokatbyrået Glittertind i forlegenhet. Han har medierett, ytringsfrihet og personvern som spesialfelt og omtales som en av landets fremste eksperter på de to sistnevnte områdene.

– Som advokat ville mitt klare råd vært at bildet ikke lovlig kunne publiseres offentlig i en slik kontekst uten at ansiktene var sladdet, uttalte han til avisen BA 25. mai i år.

– I dette eksempelet, der det er snakk om mindreårige og der det i tillegg dreier seg om en svært belastende kontekst, vil hensynet til de avbildedes personvern stå sterkt. Det vil gjelde desto mer, dersom den som publiserer, selv legger til belastende kommentarer om de involverte, sa Wessel-Aas til avisen.

Helgheim satte i det opprinnelige innlegget sitt fingeren på et samfunnsproblem:

Gjenger med innvandrerbakgrunn, spesielt fra deler av Afrika, Asia og Midtøsten, angriper, raner og banker opp enslige norske gutter. Slike feige og kvalmende angrep er det svært mange unge norske gutter som blir utsatt for.

SIAN-leder Lars Thorsen påpeker på sin side at en SIAN-sympatisør ble dømt for publisering av en voldsvideo der offerets far vitnet i tingretten om at han ikke kunne gjenkjenne sønnen i videoen.

Han mener Statsadvokatens konklusjon i Helgheims tilfelle vitner om et sett med dobbeltstandarder i norske domstoler.

17. mai-volden: «Lite sannsynlig» at Helgheims publisering var straffbar

Kjøp boken på Document Forlag