Riksadvokat Jørn Maurud. Foto: Ørn E. Borgen / NTB scanpix

Riksadvokaten overprøver statsadvokat Ingrid Vormeland Salte i HRS-saken og opphever bøtene på til sammen 28.000 kroner. Saken henlegges som «intet straffbart forhold».

– Dette ikke bare en seier oss, men for presse-, informasjons- og ytringsfriheten, kommenterer rights.no-redaktør Rita Karlsen.

I Riksadvokatens vedtak presiseres det at det ikke kan påklages, skriver HRS.

Riksadvokaten ikke bare avviser at publiseringen av bildet skulle være straffbart etter åndsverkloven, men det påpekes også at andre straffebestemmelser ikke er aktuelle i denne saken. Det innebærer at heller ikke den såkalte rasismeparagrafen (straffelovens § 185) kunne komme til anvendelse.

Akkurat sistnevnte har flere spurt oss om, der vi har svart at den (så langt) ikke har vært et tema. Men også her setter Riksadvokaten skapet på plass: Ingen må prøve seg på at kritikk av for eksempel islam skal kunne strafferettslig tolkes som personlig fornærmelse.

• HRS klager bot for «koranklosse»-bilde inn for Riksadvokaten – får full støtte fra Redaktørforeningen

Statsadvokat Salte presset på

Statsadvokat Salte har presset på for å få bøtlagt HRS og redaktør Karlsen, til tross for at politiet gjorde to forsøk på å henlegge saken som intet straffbart forhold. Hver gang ble henleggelsen omgjort av Salte, som beordret mer etterforskning.

21. oktober 2017 publiserte rights.no saken «Koranklosser utenfor Oslo City». Kort etter ble HRS anmeldt av Fatima Ababri for å ha publisert bilde av henne uten hennes samtykke, altså for brudd på åndsverkloven § 45c.

Statsadvokat Ingrid Vormeland Salte. Foto: Øyvind Thuestad.

Beordret mer etterforskning

Forholdet ble henlagt av politiet 14. november 2017 som «intet straffbart forhold». Men Ababri klaget, og statsadvokat Salte omgjorde henleggelsen. Hun beordret ytterligere etterforsking 11. mai 2018.

Det ble foretatt noen avhør, men 22. januar 2019 foreslo politiet overfor statsadvokaten på ny å henlegge saken som intet straffbart forhold. Men 28. februar samme år ba statsadvokat Salte om en ny vurdering av saken, da i også i lys av EMK art. 8 og 10.

Og denne gangen traff hun altså en politiadvokat som var villig til å danse etter statsadvokatens pipe. Den 17. oktober 2019 utstedte politiet forelegget, noe vi, via advokat Vinje, klaget på 24. november samme år. Statsadvokat Salte stadfestet imidlertid foreleggene 20. desember. Dette ble påklaget til Riksadvokaten 20. februar 2020, der Vinje også hadde informert Norsk Redaktørforening (NR) om hvilken sak som var under oppseiling. Både NR og NJ sendte støtteskriv til Riksadvokaten hvor de fremholdt at det anmeldte forholdet ikke er straffbart.

Ba Riksadvokaten avvise klagen

Salte ba Riksadvokaten om å avvise klagen, altså la være å behandle den. Riksadvokaten minner om at han er overordnet statsadvokaten:

«Som statsadvokatens overordnede har riksadvokaten likevel adgang til å oppheve et forelegg til mistenktes gunst uavhengig av om klage er inngitt av en klageberettiget, jf. straffeprosessloven § 258. På bakgrunn av det som fremkommer av klagen, skrivene fra Norsk redaktørforening og Norsk journalistlag og sakens prinsipielle karakter har riksadvokaten funnet det riktig å vurdere om det er grunnlag for forelegget, eller om det skal oppheves.»

– Ikke-relevante forhold

Riksadvokaten tar Vormeland Salte i skole, hun «lagt vekt på forhold som ikke er relevant»:

«Etter riksadvokatens syn har statsadvokaten tatt et uriktig utgangspunkt ved lovtolkingen og lagt vekt på forhold som ikke er relevant for vurderingen av om handlingsnormen i åndsverkloven 1961 § 45c første ledd bokstav b er overtrådt. Ved tolkingen av straffebud setter lovkravet i Grl. § 96, jf. EMK artikkel § 7 skranker mot å innfortolke vilkår og bygge på slike interesseavveininger som ikke fremgår av en rimelig tolking av lovens ordlyd. Rettsavgjørelser som gjelder krav om erstatning eller oppreisning etter rettsstridig publisering av bilder, har av samme grunn ikke uten videre overføringsverdi til denne saken.»

– Fatima er ikke identifiserbar

Riksadvokaten fortsetter:

«For å avgjøre hva som er «hovedinnholdet» i bildet er det naturlig å ta utgangspunkt i hva bildet faktisk viser i tillegg til eventuell ledsagende tekst. Bildet viser inngangspartiet til Oslo City, hvor tre store betongklosser er satt opp som terrorsikring. Som vanlig er i senterets åpningstid, befinner det seg mennesker utenfor, som er på vei inn eller ut, som står i ro eller som krysser plassen, men enkeltpersonene fremstår av underordnet betydning i forhold til hovedmotivet – inngangspartiet med betongklossene foran. Anmelder er avbildet sett fra siden, gående, i høyre del av bildet. Hun er ikke identifiserbar for andre enn venner og bekjente. Rent visuelt fremstår avbildningen av henne klart som «mindre viktig» enn hovedinnholdet i bildet.»

HRS takker for rask reaksjon og støtte fra Norsk Redaktørforening (NR) og prinsipiell støtte fra Norsk Journalistlag (NJ), samt prinsipiell støtte fra Pressefotografenes Klubb.

Kjøp Roger Scrutons bok «Konservatismen» fra Document Forlag her!