En maidag i 2024 står Petter Gunnerud i et skogholt ved det som ser ut som en gammel gård. Nå er det bilvrak og søppel på plassen. I et hjørne er det et lekestativ med en sklie. På tomten er det flere hus. Med et par timers mellomrom kommer en mann ut på trappen til ett av dem og tar en røyk. Så går han inn igjen. Ellers er det ingen aktivitet.

Petter kommer flere ganger. Han overnatter i skogen. Han ser sine egne døtre komme ut på gårdsplassen. Dette er beredskapshjemmet deres.

Jentene leker i sklia i timevis. En tvangspreget lek, beskriver faren det som. Det var ingen glede i leken, bare noe de gjorde for å fordrive tiden. De lever på skjult adresse, og det er ingen andre barn der. Foreldrene skal få treffe dem noen timer hver måned.

Samvær med strenge restriksjoner

Under samvær var foreldre og barn ilagt strenge restriksjoner. Barnevernet var til stede for å holde øye med dem og høre hva som ble sagt. Blant annet skulle ikke foreldrene spørre om hvordan det var i beredskapshjemmet deres, forteller Petter. Da ville samværet bli avbrutt.

Allikevel kom det frem «bruddstykker av ganske alvorlige ting», ifølge ham: at barna ikke deltok på noen fritidsaktiviteter og heller ikke gikk på skole. De fikk kun noen bøker ment til egenundervisning. «Men de skjønner jeg ikke noe av», skal den eldste jenta ha sagt til faren. «Da kan du vel spørre beredskapsmor om hjelp?» lurte han på. «Nei, det går ikke.»

Faren sier de måtte bytte samtaleemne for at ikke samvær skulle avbrytes.

Så ble det fortalt at beredskapsfar «hadde mange barn». Det var nok til at Petter ville sjekke ut hvordan det egentlig sto til.

Tar barna på seiltur

23. mai blir han i skogen over natten. Neste dag leker jentene på sklia. Så løper de innover mot skogholtet. De ser faren. Når de møtes, tar Petter dem med seg.

– Når du har klare indikasjoner på at unger blir utsatt for overgrep, så sender du dem ikke tilbake dit hvor det ble begått overgrep mot dem, sier han. – Jeg gjorde det ethvert normalt menneske ville ha gjort.

Etter at barna ble med Petter i skogholtet, dro de den lange veien ned til en seilbåt som Petter hadde stående i Son.

De seilte ut og ble liggende ved en øy. Petter ga døtrene tid, og ville ikke presse dem til å snakke, men heller la dem fortelle selv om hvordan det var i beredskapshjemmet når de var klare for det.

Fredag, 31. mai dro de til en strand på Husøy, i nærheten av en venninne av den eldste datteren. De møtte ikke venninnen. I stedet var det politiet de traff på.

Far arresteres, moren blir funnet i Sverige og arresteres der, og de to døtrene blir ført tilbake til beredskapshjemmet, før de splittes og havner i hvert sitt hjem.

Økonomiske motiver?

Beredskapshjemmet, som senere fikk status som fosterhjem, fikk oppdraget gjennom Stendi AS, et privat selskap som selger barnevernstjenester til det offentlige og omsetter for rundt 3 milliarder kroner i året. For å være fosterhjem, kan man tjene fra 18.667 kroner til over 21.300 kroner måneden per barn, avhengig av alder.

Forsterkede fosterhjem tjener mer, og hvis barn får diagnoser, utløser det krav om mer penger. Den eldste jenta hadde etter en stund i fosterhjemmet fått flere diagnoser. Når barn beskrives som «svært vanskelige» og har ulike typer behov som må dekkes, kan fosterforeldre bli frikjøpt fra jobb og få full lønn for å være hjemme.

Fosterforeldrene fortsatte å få full lønn for være hjemme, selv etter at jentene senere begynte på skole og i barnehage.

I tillegg til lønn og beredskapshjem-lønn kommer penger som skal dekke klær, mat og andre utgifter for barna.

Først var det kun kvinnen i huset som var beredskapsmor og fostermor. Etter en stund ble også hennes uføretrygdede samboer frikjøpt for å være fosterfar.

Tvangshentet i mars

Petter Gunnerud og Monica Drexel ble fratatt sine to barn på fire og åtte år av barnevernet 5. mars 2024. Sammen med fire politibetjenter eskorterte barnevernet barna ut i en bil, mens moren ble holdt fast. Hun ropte etter dem at hun elsker dem og at de skal få komme tilbake igjen.

Tre barnevern – Sarpsborg, Tønsberg og barnevernet Øst i Agder – gikk sammen om å finne familien som var «på flukt». De ga beskjed til barnevernet i Nord-Østerdal om at barna kunne tas «akutt uten undersøkelse». Begrunnelsen var at jentene ikke gikk på skole og at familien var på flukt. Barnevernet i Nord-Østerdal hadde ikke gjort egne undersøkelser, de bygget sine antakelser på en melding de fikk fra Sarpsborg.

Foreldrene fikk ha samvær med barna en gang i måneden.

Akuttvedtaket vurderes

Etter seilbåtturen jobber foreldrene videre med å få tilbake døtrene.

I oktober 2025 skal akuttvedtaket vurderes i Agder tingrett. Sju dager var satt av i retten. En historie som strekker seg årevis tilbake i tid. Dokumenter, rapporter, lydopptak, filmer og bilder skal gjennomgås.

Det ender med en knusende dom over barnevernet. Døtrene skal tilbakeføres til foreldrene. Den eldste jenta har hatt lovlig hjemmeundervisning, begge er aktive og har sosial omgang med andre, det er ikke dokumentert noen flukt fra barnevernet. Det er ikke grunnlag for akuttvedtaket.

Underveis i rettssaken tropper politiet opp. Petter tiltales for «omsorgsunndragelse»: for å ha kidnappet sine egne barn.

Skjevutvikling

Etter bekymringer som strekker seg tilbake til den eldste datterens fødsel har barnevernet involvert seg. Foreldrene har ikke motsatt seg deres invitasjon til møter og utredninger. Men de har vært uenige i konklusjonene deres. Blant annet skulle barnevernet være alvorlig bekymret for jentas påståtte skjevutvikling. En uavhengig psykologspesialist vurderte at jenta hadde normal utvikling og lå foran jevnaldrende på noen områder. En rapport fra et krisesenter gir et godt inntrykk av en trygg jente som lekte godt med både foreldre og andre voksne. Moren sier hun følte seg presset av barnevernet til å gå på krisesenteret. Faren sier de er blitt forfulgt av barnevernet i mange år.

Det startet med en bekymringsmelding samme dag som den eldste jenta ble født. Ambulansepersonalet som skulle frakte foreldrene til sykehuset, kritiserte forholdene i hjemmet. Barnevernet dukket opp på sykehuset, før de foretok et hjemmebesøk, men fant ut at bekymringene var grunnløse. Allikevel har familien blitt fulgt opp i årevis, med det foreldrene opplever som konstruerte unnskyldninger.

Jenta fikk godkjent hjemmeundervisning. I akuttvedtaket fra 2024 står det at den eldste jenta er holdt borte fra sin «rett og plikt til skolegang». En slik rett og plikt finnes ikke. Det er plikt til undervisning, som foreldrene hadde fått godkjent av Sarpsborg kommune.

Barnevernet i Sarpsborg hadde på et tidligere tidspunkt anmeldt familien for manglende skolegang, men politiet henla saken med den begrunnelsen at «etterforskningen med særlig styrke taler for at det ikke har skjedd noe straffbart».

Rettssak i Eidsvoll

8.–11. juni gikk rettssaken i Glåmdal og Romerike tingrett. Tolv tilhørere hadde møtt opp. Barnvernkritiske miljøer følger med. Noe som legger et press på både dommere og vitner. Saken er rammet av et omfattende referatforbud og kan derfor ikke gjengis uforbeholdent.

Det skaper problemer i en fortelling som strekker seg over år og inneholder dokumentasjon i form av rapporter, lydopptak, bilder og video fra kameraovervåking. Ikke alle rapporter stemmer overens, og må støttes opp under med vitneforklaringer, egne inntrykk og sunn fornuft.

Far har etterlyst grunner for hva bekymringene går ut på i møter med barnevernet, men har aldri fått noe tilfredsstillende svar. Nå er bakgrunnen for bekymringene blitt motbevist og grunnlaget for akuttvedtaket funnet ugyldig i en dom fra Agder tingrett (som også har referatforbud). Rettssaken i Glåmdal og Romerike tingrett gikk over sju dager, og far kunne gjennomgå de mest alvorlige anklagene.

Unntatt offentligheten

Barnevernets indre mekanismer får vi altså ikke innsyn i når de feiler, og fosterforeldre og barnevernsansatte som svikter i sitt oppdrag, skal slippe å stå til ansvar i offentlighetens lys.

Far spør: – Hvordan kan offentlig ansattes utøvelse av en offentlig rolle i en offentlig straffesak bli unntatt offentligheten?

En far som ønsket å sjekke forholdene hans døtre levde under i beredskapshjemmet, og som etter hvert ble vurdert som en god nok omsorgsperson, er tiltalt for å ha bortført sine egne barn.

Døtrene vil være hos mor og far og har en naturlig og spennende hverdag, jevnlig undervisning i et omfattende hjemmeskolemiljø hvor de trives. Nå er de tilbake hos sin familie.

Barnevernet kan ta barn uten gyldig grunnlag, uten å straffes, men når en bekymret forelder henter barna ut av et fosterhjem hvor de ikke har det bra, går dukker politiet opp vil fengsle vedkommende. Barna står i fare for å miste sin far igjen.

Kjøp boken på Document Forlag