I 2025 økte Norges befolkning med 33.000. Folk uten slektsbånd til Norge utgjorde 96 prosent av tilveksten. Siden 1985 har Norges befolkning økt med halvannen million. Under en fjerdedel av disse har slektsbånd til Norge. Etniske nordmenn synker med 10.000 årlig.

Fredag 12. juni slapp Statistisk sentralbyrå (SSB) sin siste befolkningsframskriving. Der forventes det at Norges befolkning vil øke fra 5,6 millioner til 6,2 millioner innbyggere i 2050, og så videre til 6,4 millioner i år 2100.

I perioden 2000–2025 økte Norges befolkning med 1,1 millioner. De neste 25 årene forventer altså SSB en tilvekst ned mot det halve. Dette begrunnes med stadig lavere fødselsoverskudd generelt, som forventes å bli til fødselsunderskudd i 2046, samt lavere netto innvandring sammenlignet med de foregående 25 årene.

Lavere netto innvandring er ren gjetning og noe SSB har undervurdert i alle tidligere befolkningsframskrivinger.

Det ble også beregnet at det i 2032 vil være flere innbyggere over 65 år enn under 20 år. Dermed fikk mediene en trygg inngang til sakskomplekset – eldrebølgen. Andre deler av den demografiske endringen som er i full gang, tones ned.

Det som imidlertid er en realitet, er at den innfødte norske befolkningen er på vei til å bli en minoritet. Det kommer tydelig frem hvis man ser nærmere på SSBs befolkningsstatistikk.

10.000 færre etniske nordmenn hvert år

Førsteinntrykket er at åtte prosent av de 33.000 nye innbyggerne som kom til gjennom fjoråret, er uten innvandrerbakgrunn. Men det stemmer ikke.

SSBs definisjon av innvandrere og norskfødte etterkommere er personer med to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.

Alle andre kategorier regnes som en del av majoritetsbefolkningen. For eksempel en person med én eller to norskfødte foreldre, men fire utenlandsfødte besteforeldre. Disse teller over 20.000 personer og vokser raskt. Dette er typisk tredje generasjon innvandrere, ofte der én av foreldrene har kommet fra opprinnelseslandet.

Befolkningen med fire norskfødte besteforeldre sank derimot med mer enn 10.000 for fjerde året på rad, og utgjør nå bare 68 prosent av befolkningen. For 20 år siden utgjorde de 85 prosent.

Følgende figur viser årlig endring i den delen av befolkningen med fire norskfødte besteforeldre.

Inkluderer vi også de med to og tre norskfødte besteforeldre til gruppen, økte den med beskjedne 219 individer og utgjør 77 prosent av befolkningen.

Det betyr at de aller fleste blant de ovennevnte åtte prosentene hadde kun én eller ingen besteforeldre født i Norge og dermed høyst begrensede slektsbånd til landet.

Nordmenn – en minoritet i det nye Norge

SSB har årlige befolkningstall fra 1985. I de 40 årene frem til og med 2025 har Norge hatt en voldsom befolkningsvekst og demografisk endring. I perioden økte befolkningen med nesten 1,5 millioner, til 5,6 millioner. Tre av fire nye landsmenn har enten innvandret eller er født i Norge av to innvandrede foreldre.

Følgende tabell viser befolkningsveksten i Norge i perioden 1985 til 2025, med den definisjonen på innvandrere og norskfødte, delt opp i femårsintervaller.

På begynnelsen av 1990-tallet utgjorde folk med norskfødte foreldre mer enn halvparten av tilveksten. Deretter har folk med slektsbånd til Norge blitt en liten minoritet blant de nye innbyggerne. I femårsperioden 2020–2025 utgjorde de tilsynelatende kun 4 prosent av tilveksten. En brøkdel av nivået i foregående perioder. Og det skyldes at økende levealder ikke lenger kompenserer for lave fødselstall i den opprinnelige befolkningen.

Men utvanningen er større enn det tabellen gir inntrykk av.

Underrapporterer innvandringsbakgrunn

Tabellen over viser at kun én av fire nye innbyggere i løpet av de siste 40 årene har én eller to norskfødte foreldre. Enda færre har norskfødte besteforeldre.

Inkluderer vi mer detaljerte data fra 2005 og utover, blir bildet ganske annerledes. I følgende tabell defineres alle med fire utenlandsfødte besteforeldre å ha innvandrerbakgrunn.

Da ser vi at de 8349 som utgjorde 4 prosent av tilveksten i siste femårsperiode, ble redusert til 1621 og kun 1 prosent.

Dermed kan vi konkludere med at av en netto befolkningsvekst på 236.031 i perioden 2020–2025, var det kun 1621, dvs. 0,7 prosent, som har noe slektsbånd til Norge. Og vi kan slå fast at av en befolkningsvekst de siste 20 årene på mer enn 987.000 innbyggere, er det kun 13 prosent som har slike slektsbånd.

Dette får naturligvis store kulturelle implikasjoner, mens akademia, politikere og pressen for øvrig stort sett fokuserer på eldrebølgen, som om ikke innvandrere også blir eldre.

Asiater og afrikanere i flertall

Men hvem er de nye innbyggerne og hvor kommer de fra?

Halvparten (49 prosent) av den nye befolkingen siden 1985 har sin opprinnelse fra ikke-vestlige land; Asia, Afrika, Europa utenfor EU/EFTA og Latin-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand.

35 prosent av alle nye innbyggere siden 1985 har sin opprinnelse fra Afrika og Asia, enten som innvandrer eller norskfødt med innvandrerforeldre. Trolig er tallet noe høyere med henvisning til anførslene over.

Til sammen teller befolkningen med afrikansk eller asiatisk opprinnelse minst 552.000 og utgjør i dag hver tiende innbygger i landet. I Oslo utgjør de hver femte. Men blant den nye befolkningen etter 1985 utgjør de mer enn hver tredje. I tillegg kommer de med én eller to norskfødte foreldre, men fire utenlandsfødte besteforeldre.

Afrikanske og asiatiske innbyggere har ofte sin opprinnelse i et islamsk land, definert som medlem av Organisasjonen for Islamsk Samarbeid (OIC). Disse utgjør nå 6 prosent av Norges befolkning, men hele 21 prosent av den nye befolkningen siden 1985.

Følgende tabell viser utviklingen siste ti år.

Her ser vi at folk fra Afrika og Asia utgjør 42 prosent av befolkningsveksten siste ti år. Dette tiåret har vært preget av flyktninger fra Ukraina siden Russlands invasjon i 2022.

Hvis vi antar at ukrainerne vender hjem når krigen er over, og tar veksten av ukrainere ut av ligningen, har 52 prosent av de nye innbyggerne de siste ti årene sin opprinnelse fra et afrikansk eller asiatisk land. Og en tredjedel av våre nye landsmenn er fra et islamsk land.

I tillegg ser vi at norskfødte med foreldre fra islamske land utgjorde omtrent like mye som tilveksten blant de med norskfødte foreldre. Og det akselererer. De siste fem årene var økningen blant norskfødte med foreldre fra islamske land dobbelt så stor som veksten i majoritetsbefolkningen.

Med denne utviklingen vil folk med opprinnelse fra Afrika og Asia før eller siden havne i flertall i Norge.

Dette burde avstedkomme viktigere diskusjoner enn bare de som dreier seg om utfordringer i møte med eldrebølgen. Fordi eldrebølger som alle andre bølger går over. Men ikke nødvendigvis kulturer og religioner som havner i konflikt med vestlige verdier og frihetsidealer.

Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir»! Du kan også kjøpe den som e-bok.