På Kvaløya, rundt 45 kilometer vest for Tromsø, ligger vindparkene Kvitfjell og Raudfjell, som opererer under separate konsesjoner, men driftes som en samlet enhet, og etter et oppkjøp i januar 2025 eies og drives de av Tromsø Vind AS og Raudfjell Vind AS, begge 100 prosent eid av Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE).

Disse vindkraftverkene er to av de største vindkraftinstallasjonene i Nord-Norge, med 20 turbiner plassert på Raudfjell og 47 på Kvitfjell. De 67 vindturbinene, av typen Siemens Gamesa SWT-DD-130, har en samlet installert effekt på 288 MW og en samlet årsproduksjon på rundt 750 GWh, men økonomisk sett har det vært dårlig butikk. De har aldri gått med overskudd.

Fra 2020/2021 var anleggene involvert i en omfattende juridisk tvist med leverandøren. Dette utløste en salgsprosess, men naturligvis viste ingen noen interesse for å kjøpe tapsprosjektet, før NTE kom på banen i desember 2024. Da bladde NTE opp samlet sett rundt 3,5 milliarder kroner for herligheten, ifølge selskapets halvårsrapport for 2025.

NTE betalte topp-pris for et tapssluk ingen andre ville kjøpe

Prisen inkluderer vindkraftverkets gjeld, hvorav 1,85 milliarder kroner er direkte knyttet til aksjekjøpet. Dette økte NTEs rentebærende gjeld fra friske 1,25 milliarder kroner ved utgangen av 2024,  til skremmende 4,88 milliarder kroner ved utgangen av 2025. Ifølge Finansavisens avsløring har dette utløst «full krig» i kraftselskapet og skarpe reaksjoner hos de 19 eierkommunene i Trøndelag.

Ifølge Finansavisen har nemlig konsernsjef Christian Stav i NTE prioritert en satsing på vindkraft fremfor å dele ut utbytter til de kommunale eierne – og norske kommuner trenger alle pengene de kan få. Nå flyr både røde tall og anklager om hemmelighold og dårlig styring veggimellom, og det er lite som tyder på at inntektene vil øke: Kraften fra parkene selges nemlig på en fastprisavtale (PPA) til Alcoa Mosjøen frem til 2030-tallet – så når kraftprisene går opp, ligger inntektene stille.

En advarsel til alle lokalpolitikere

Nå krever lokalpolitikere (som dessverre sjelden har dyp forståelse for bedriftsøkonomi) full granskning av kjøpsprosessen – men eneste løsning på denne floka er enten å selge tapssluket videre eller få det til å blåse mye mer, for å øke inntektene. Det siste fremstår som det enkleste å få til. Denne historien alene burde fungere som en advarsel til samtlige lokalpolitikere i norske kommuner: «Hold dere langt unna vindkraft, for det som dresskledde menn med PowerPoint lover, er aldri det dere får.»

Og som om ikke dét var nok: Vindkraft på land er det billigste alternativet hvis man insisterer på å bygge vindkraft, men likevel sliter hele bransjen med å gå overskudd. Å bygge vindkraft på havet er vesentlig dyrere både mht. bygging og drift, og flytende havvind er så kostbart at det blir latterlig. Likevel er det nettopp flytende havvind regjeringen nå satser på gjennom Veikart 2.0 Grønt Industriløft». Det er helt forrykt, og frakoblet over 40 år med tallmateriale og økonomiske data.

Stortinget er omgjort til en salgsavdeling for vindkraft

Etter eksplosjonen i vindkraftutbygging mellom 2016 og 2019 oppsto en massiv folkelig motstand mot vindturbiner i norsk natur. Vindkraften klarer ikke å oppfylle det reklamen lover, og de økonomiske tallene for vindparkene i Norge er begredelig lesning, til tross for økonomisk særbehandling og massive incentiver. Alt dette ignorerer flertallet på Stortinget fullstendig. Stortinget fortsetter heller å pushe vindkraft på norske kommuner, og det gjør de på vegne av kommersielle vindkraftselgere som fortsatt hevder at dette er lurt, riktig og viktig.

Ifølge en pressemelding fra Motvind Norge har et flertall på Stortinget samlet seg om flere nye vedtak knyttet til landbasert vindkraft. Selv om forslaget om direkte utredningsplikt for kommunene ikke får flertall, er retningen fortsatt tydelig: Sterkere nasjonalt press på kommuner og lokalpolitikere for å få bygget ut mer vindkraft, og gjerne med enda flere økonomiske lokkemidler:

Ikke nok med at regjeringen selv gikk i bresjen for å forsvare Fosen Vindkraftverk mot Høyresterett. Nå vil Stortinget utrede en ordning der kommuner kan få forskudd på produksjonsavgift allerede fra investeringsbeslutning eller byggestart. Dette får Stortinget og regjeringen til å ligne på en betalt underavdeling av Vindkraft AS. Dette er helt i utakt med både folkemeningen, faktiske resultater, økonomiske fakta og nordmenns interesser, og får naturligvis spekulasjoner om korrupsjon til å blomstre. Alt ligger til rette for det.