Klimatiltak kommer i motebølger, og nå er det full fart for flytende havvind igjen. Regjeringen lover milde gaver til alle som vil prøve seg, for havvind er en nøkkel­faktor for å omdanne Norge til en grønn industri­nasjon gjennom regjeringens veikart «grønt industri­løft 2.0». Ambisjonen er å bygge 30 gigawatt kapasitet havvind innen 2040, noe som vil tilsvare friske 3750 vindmøller (!) på 8 megawatt i ekspressfart. Dream on.

Enova er et statlig foretak underlagt Klima- og miljø­departe­ment­et. Formålet deres er å fremskynde Norges omstilling til et tenkt «lav­utslipps­samfunn», og nå deler de ut milliarder til private aksje­selskap som lover å bygge klima­tiltakene som politikerne har vedtatt er «fremtidens løsninger». Det skal redusere utslippene av plante­næring og fremme bruken av sol- og vindkraft, samtidig som forsynings­sikker­heten forbedres.

Offentlig optimisme uten fnugg av realisme

Forsyningssikkerhet og vindkraft er to direkte motstridende begrep, men det hindrer ikke Enova i å friste private profitører med 9 milliarder kroner i støtte til å bygge nye demonstrasjons­anlegg for flytende havvind de fem neste årene. Ifølge en presse­melding har fem selskaper rukket opp hånden, og dette er stor stas for Enova:

– Enova er glad for å se at så mange søknader til flytende havvind­prosjekter er kommet inn. Det viser stor interesse i nærings­livet for å investere i flytende havvind, til tross for at bransjen har opplevd økte kostnader og usikkerhet de siste årene, sier leder for havvind i Enova, Oskar Gärdeman.

Det det egentlig viser, er stor interesse av å høste uforpliktende subsidier. Maksimalt kan Enova gi et støtte­beløp på 2 milliarder kroner per flytende havvind­prosjekt, og samlet støtte­beløp for søknads­runden vil avhenge av kvaliteten på søknadene og prioritering av midler opp mot andre støtte­ordninger i Enova. Hvem som får penge­sekker, vil bli klart i løpet av våren 2026. I tillegg kan det bli aktuelt med en ekstra søknads­runde enten i år eller neste år.

Prøveforsøk er gjennomført, og alle tall og data foreligger

Problemet med dette er at det har vært flere prøve­forsøk med havvind allerede, og alt har vært en økonomisk katastrofe i tillegg til en teknologisk flause. Etter bare fem år måtte turbinene på Hywind Scotland taues tilbake til Norge for «omfattende vedlike­hold». Og siden vindparker på land sliter med å gå med overskudd, er det ingen som kan forklare hvordan flytende havvind, som er mange ganger dyrere, skal klare det.

Energiminister Terje Aasland (Ap) er imidlertid helt upåvirket av empiri. Han insisterer fortsatt på at flytende havvind kan bidra til vesentlig mer kraft­produksjon i Norge, og gir leverandør­industrien flere bein å stå på. Han sprer også løgnen om at at flytende havvind er billig og vil lønne seg, uten å ha noen tall eller data som støtter opp om dette.

Enova sier at søknadene vil bli vurdert ut fra hvordan teknologien kan bidra til omstillingen til det fiktive «lav­utslipps­samfunnet» som politikerne er besatt av å virkelig­gjøre. Enova skal derfor vurdere faktorer som mengde produsert energi per støtte­krone, sprednings­potensiale for teknologien, hvor innovative prosjektene er, klima­fotavtrykk og påvirkning på natur­mangfold.

Ingen tror på flytende havvind

Ettersom tallene allerede foreligger fra andre prøve­forsøk, fremstår dette som et rent sirkus: Det Enova skal gjøre, er å holde den flygende grisen «grønt skifte» i luften så lenge det går, og det skal ikke stå på penger. Regningen er det du som betaler, og når prosjektene kollapser, trenger ikke aksje­selskapene betale pengene tilbake. Det er derfor de søker.

Virker flytende havvind? Ja visst. Hvis du totalt ignorerer kostnader, vedlikehold, natur­inngrep, samfunnet og strøm­prisene som må til for å skape sorte tall. Konseptet er skapt av vind­kraft­industriens lobbyister, som har klippe­kort til Stortinget og har overbevist politikere om at dette er «fremtiden» – bare bransjen får nok offentlige penger.

Det har allerede feilet, og vil fortsatt feile. Selv statens eget finans­utvalg anbefalte at Norge setter havvind­satsing på pause og ikke bør subsidiere ulønnsom kraft­produksjon. Men hvorfor høre på eksperter når du kan høre på profitører med sugerør ned i statskassa?

Kjøp «Et varslet energisjokk»!

Kjøp bøker fra Document Forlag her!