Mens Dagens Nyheter hevder å åpne nettsidene sine gratis «for demokratiets skyld», får unge velgere servert et nøye kuratert univers av følelsesjournalistikk, venstrevridde vinklinger og politisk agendasetting. Spørsmålet er ikke lenger om mediene påvirker opinionen, men hvor åpent de gjør det.

Såkalt nyhetsrapportering er en kunst. Særlig når målet ikke først og fremst er å formidle nøytrale nyheter, men i stedet å drive agendasettende journalistikk.

Dagens Nyheter har perfeksjonert denne agendasettende rollen, noe som ble svært tydelig for dem som besøkte avisens nettside tirsdag.

«Journalistikk» for «demokratiet»s skyld

Den som scroller forbi overskrifter om rengjøringsfirmaer uten tariffavtale, botoxinjeksjoners negative påvirkning på unges relasjoner og (enda) en artikkel om at «tiden begynner å renne ut for Putin», blir møtt av det daglige budskapet om at DN åpner hele nettstedet sitt for unge velgere. Helt frem til riksdagsvalget. «For demokratiets skyld.»

– Tilgang til uavhengig journalistikk gir unge de verktøyene de trenger for å kunne være aktive borgere. Det er viktig for demokratiet, sier DNs redaksjonssjef Anna Åberg.

Det kan man jo være enig i. Det finnes bare ett problem: DNs journalistikk kan ikke med den beste vilje beskrives som «uavhengig». Ikke en gang som journalistikk. Muligens «journalistikk».

Nye velgere mellom 18 og 25 år får for eksempel muligheten til å lese et tåredryppende kulturessay med tittelen: «Derfor tar min kone og jeg farvel med drømmen om et liv i Sverige – Svensk statsborgerskap og et ekteskap er ikke nok» – før de kommer frem til selve kjernen: Valgkompasset.

«Hvilket parti passer deg best? Ta Valkompasset», lokker DN. Ved å svare på et visst antall spørsmål, får leseren vite hvilket parti han eller hun bør stemme på. Valkompasset fungerer utmerket – en bekjent som svarte «Hopp over» på alle spørsmålene, ble anbefalt å stemme på Miljøpartiet …

Det finnes (selvsagt) også en spesialdesignet variant for nettopp disse unge velgerne, med spørsmål rettet mot målgruppen: Her finnes det spørsmål om alt fra tilgang til billige leieboliger, om barn skal kunne dømmes til fengsel, og aldersgrenser på sosiale medier, til politiets rett til å avlytte personer under 15 år.

Alle som konsekvent ønsker at ting skal være bedre, billigere og mer barmhjertige, anbefales (ikke overraskende) å stemme til venstre. Jo lenger til venstre, jo bedre.

Rett etter disse spørsmålene kommer en artikkel om at USA fortsetter angrepene mot Iran. Deretter følger en lederartikkel, signert Lisa Magnusson, med overskriften: «Medmenneskeligheten er helt utslettet i den svenske debatten – SDs innvandringsfiendtlighet har forvridd måten vi resonnerer på».

Så følger et helt tema: «DN gransker bistanden».

– Kan ikke spørre om terrorkoblinger

Så hvilken bistand gransker DN? Jo, den som tidligere gikk til Islamic Relief – «bistandsorganisasjonen» med koblinger til både Hamas og Det muslimske brorskap, og hvis ledere har gjort seg kjent for grove antisemittiske uttalelser. Organisasjonen ble forbudt i Bangladesh allerede i 2017 på grunn av koblinger til terrorisme. Tyskland og Sveits stoppet sin støtte til Islamic Relief i 2020, og USA og Nederland gjorde det samme året etter.

Men dette er naturligvis ikke det bærende argumentet for DN, som i stedet løfter frem et sitat fra Islamic Relief Sveriges leder Waseem Ahmad: «Må vi drive etterretningsarbeid?»

Ja. Det kan man jo mene er høyst rimelig i en organisasjon som tiltrekker seg terrorister og antisemitter. Spesielt hvis du påstår å drive med journalistisk granskning.

– Vi kan ikke spørre ansatte om hvorvidt deres slektninger har terrorkoblinger, sier Ahmad.

Klart dere kan! Ikke bare kan dere – dere bør. For en organisasjon som mellom 2014 og 2024 mottok rundt 1,3 milliarder svenske kroner fra svenske skattebetalere, er det et helt rimelig krav.

«Holdes i live av svenske skattepenger»

Men den oppfatningen skal naturligvis ikke de nye velgerne, som DN sier at de bryr seg om, måtte møte. I stedet får de unge lese en reportasje om seks måneder gamle Bahasan, som angivelig «holdes i live av svenske skattepenger». Om en uke opphører bistanden, skriver DN. Hva skjer da? Jo, da vil Bahasan underforstått dø, dersom livet hennes er avhengig av svenske skattepenger.

Hvis førstegangsvelgeren fortsatt ikke sitter og gråter, sikrer DN saken med en reportasje om etiopiske Mohamed, åtte år gammel og farløs. Faren ble drept da han forsøkte å «beskytte landsbyen», og nå er fremtiden usikker – med mindre Sida fortsetter å pumpe svenske skattepenger inn i den terroranklagede organisasjonen, naturligvis. Da vil både Bahasan og Mohamed få fantastiske liv. Eller?

DN har sendt sitt nyhetsteam til Etiopia for å skildre hvordan håp forvandles til fortvilelse og barn dør i hopetall i samme øyeblikk som den «hjerteløse» svenske regjeringen krever at bistandsorganisasjoner ikke skal finansiere terrorisme.

Men DN vil forsikre seg om at de unge ikke bare ønsker å sende (foreldrenes) penger til terrorfinansiører – også på hjemmebane skal hjerter (og lommebøker) åpnes:

Etter en forklarende artikkel om hvorfor alkohol og bakrus gir deg angst (et høyst aktuelt tema for unge velgere, får man anta), møter leseren Heimevernssoldaten Anders, som forteller hvordan han gråt av glede da han fant den to år gamle gutten som hadde vært savnet i 14 timer før han etter en massiv leteaksjon ble funnet i skogene rundt Nyåker i Nordmaling.

Guttens familie er tiggere fra Romania. Til tross for at moren snakker bedre svensk enn mange som har bodd i landet i flere tiår, hevder de at de bare har vært i Sverige i tre uker. Denne gangen. Men (selvsagt) stilles det ingen kritiske spørsmål, for dét kunne ha ødelagt konteksten og budskapet som skal formidles.

Ovenstående er et lite utvalg av dagens «uavhengige journalistikk» à la DN. Alt servert gratis til unge velgere. «For demokratiets skyld».

Eller snarere: for sosialdemokratiets skyld?