Dagens Nyheter åpner sin nettside for unge, i demokratiets og «uavhengig» journalistikks navn. Men spørsmålet er om dette virkelig handler om å informere – eller om å forme morgendagens velgere.

Før det svenske valget i september velger Dagens Nyheter å åpne hele nettsiden sin for unge lesere. Begrunnelsen er høytsvevende: Flere skal få tilgang til uavhengig journalistikk – noe avisen selv mener er avgjørende for demokratiet.

– Vi ønsker å gi unge mennesker bedre muligheter til å påvirke sitt liv og sin fremtid, sier Matilda E. Hanson, assisterende sjefredaktør.

Det høres vakkert ut. Problemet er bare at det forutsetter noe stadig flere stiller spørsmål ved: at DN faktisk er uavhengig i den betydningen avisen ønsker å gi inntrykk av.

Men DN er ikke en nøytral plattform. Avisen beskriver seg selv som uavhengig liberal, men avisen har gjort seg kjent for å forfekte multikulturalisme med den samme gløden som den hater Sverigedemokraterna. Å omtale sitt eget innhold som et slags demokratisk grunnvann, fritt for verdier, fremstår derfor som mildt sagt selvsikkert.

Unge skal «få tilgang» – til hva?

Det virkelig interessante er målgruppen: unge velgere.

Dette er en gruppe som i større grad enn andre mangler faste medievaner, og som i større utstrekning former sine politiske oppfatninger i sanntid. At nettopp denne gruppen nå får gratis tilgang til én bestemt avis under en valgkamp, er neppe et nøytralt tiltak.

Det er et forsøk på å vinne oppmerksomhet, tillit og – i forlengelsen – definisjonsmakt.

En uttalt ambisjon

Da Peter Wolodarski tiltrådte som sjefredaktør, var han tydelig på at DN skulle drive mer agendasettende journalistikk. Ambisjonen var ikke bare å speile samfunnsutviklingen, men også å påvirke den.

Det gjør påstanden om nøytralitet problematisk.

Når den samme aktøren som sier at den vil sette agendaen, samtidig beskriver sin journalistikk som uavhengig i en nærmest verdinøytral forstand, oppstår en spenning som er vanskelig å overse.

Journalistikk eller opinionsdannelse?

Grensen mellom journalistikk og opinionsdannelse har lenge vært gjenstand for debatt. I teorien er den tydelig. I praksis er den ofte langt mer flytende.

Når en aktør med en tydelig ideologisk profil sier at den vil «styrke demokratiet» ved å nå unge velgere, er det rimelig å stille spørsmålet: Handler det om å informere – eller om å påvirke?

DNs satsing skjer ikke i et vakuum. Den skjer i et medielandskap der konkurransen om oppmerksomhet er hard, og der kampen om virkelighetsbeskrivelsen i stor grad påvirker den politiske utviklingen.

Den gode intensjonen – og den bekvemme selvforståelsen

Det er mulig at DN selv opplever sitt oppdrag nettopp slik: å bidra til en opplyst offentlighet. Problemet er at denne selvforståelsen også kan gjøre kritiske spørsmål overflødige.

For hvem gransker den som tar utgangspunkt i at eget verdenssyn er synonymt med det demokratisk nødvendige?

En åpen nettside – men et lukket verdensbilde?

At unge får bedre tilgang til nyheter, er i utgangspunktet positivt. Men det forutsetter også at de oppmuntres til å møte flere perspektiver.

Når en aktør som DN trer frem og sier at den vil gi unge tilgang til det som implisitt fremstilles som den «rette» journalistikken, er det ikke lenger bare en tjeneste, det er et krav.

Og nettopp der blir spørsmålet ubehagelig, men nødvendig: Handler dette om å styrke demokratiet? Eller om å forme det etter en grønn-rød modell?