Vi tror at historien er lineær, selv om Shakespeare sa «historien er en fortelling fortalt av en idiot» og Nietzsche snakket om historiens gjenkomst: Inderne tror på sykluser og det er mer utbredt enn å tro på historiens fremskritt. Det er en optimistisk venstresideoppfatning som i dag har tatt en hysterisk, anstrengt vending.
Vi befinner oss på full fart inn i et helt annet samfunn og publikum ønsker å finne mening i galskapen.
Christian Borchensius og red. innfører en ny form: Drodlerier i samtid og fortid. Noen ønsker å kontrollere fortiden og det akter vi ikke la dem gjøre.
Kirker brenner i Europa og Canada. Uten kommentar. En mann fra Rwanda søker om asyl i Frankrike i 2012. Han blir betrodd nøklene til en kirke, og takker for hjelpen ved å brenne den ned. En pater Maire tar seg av ham og tar ham med hjem. Rwanderen svarer med å drepe ham. Dessverre er ikke historien unik.
Vi ser klansamfunnet vende tilbake. Det levde vi med i vikingtiden og det var et brutalt samfunn. Nå vender det tilbake, importert fra MENAPT-landene. Det er ikke individet som betyr noe, men klanen. De har ingen skrupler med å utsuge nordmenn. Når myndighetene begynner å oppføre seg på samme måte, begynner det å bli utrivelig.

