I kjølvannet av Viktor Orbáns valgnederlag i Ungarn etter 16 år ved makten, har det haglet med kritikk og syrlige kommentarer fra nær sagt alle hold mot hans politiske gjerning. Man glemmer helt at Ungarn ved Orbán har vært et ensomt, men svært viktig korrektiv til EUs udemokratiske maktsentrum.
Det siste – rimeligvis sett fra et EU-kritisk ståsted, det vil si flertallet av den norske befolkning – har blokkert for en lang rekke makt-sentraliserende beslutninger som glatt ville blitt slukt av Jonas Gahr Støre, Espen Barth Eide og Erna Solberg om de hadde fått sjansen. De fikk de ofte ikke, takket være Viktor Orbán.
Utfordret EUs sentralmakt
Utenrikspolitisk kan vi takke Orbán for hans EU-kritiske holdning i innvandringspolitikken og en rekke andre forhold med formål om å svekke nasjonalstatenes råderett over egen politikk og nasjonale forhold, inklusive EØS-landene. Viktor Orbán har med noen supplementer, som Slovakia, tidvis Tsjekkia og nå Latvia og en gang i blant Italia, vært konsekvent kritisk til EUs tiltagende bruk av sentralmakt på bekostning av nasjonalstatene. Det står det ære av, og det skal han ha takk for.
Innenriks-kritikk
Orbán har altså i praksis vært en kritiker av sentralmakt og mangel på demokratiske normer i EU – akkurat det samme han selv beskyldes for i harde ordelag av kritikere av hans politikk på hjemmebane.
Her har han satt sine egne folk i alle nøkkelposisjoner, svekket domstolenes uavhengighet og sterkt utfordret presse- og ytringsfrihet, heter det i norsk og danske hovedstrømsmedier, med NRK og DR i fremste rekke.
Omtrent som Ap
Ja vel. Det høres unektelig ut som om det kunne være en kritikk av vårt eget Ap gjennom de siste tiårene eller såkalt «moderne tid», og av NRK i særdeleshet.
Så vi er mest trolig ikke et hår bedre. Men på seg selv, så kjenner man sin neste, heter det.
Er Putin ytre høyre?
Når ulike folk fra venstresiden som slipper til i NRK, nå spyr ut sin kritikk mot Viktor Orbáns Ungarn, glemmer de selvsagt at de på mange måter står for akkurat det samme selv, bare med ulike fortegn fra gang til gang, avhengig av det spesifikke saksforhold.
Man gjentar at Orbán står for en politisk ytre høyre-variant, slik venstresiden betegner alle sine meningsmotstandere. Litt rart da at han er Putins «eneste» venn i Europa!? Ja, om ikke Putin har hoppet over til ytre høyre, han også?
Dette er tøv. Verken Orbán eller Putin kan klistres til en primitiv politisk merkelapp. Og like viktig: Ingen av dem kan måles etter norske forhold.
Nei, nei: Orbáns kritikere vet ikke om Viktor Orbán står til høyre eller til venstre for dem. Etter mitt skjønn gjør han begge deler. En skal huske på at Ungarn er Ungarn, og slett ikke Norge eller Danmark.
Orbán – en folkets mann
Våre egne styresett – målt etter demokratisk over- og underskudd, er ikke det spor bedre folkestyre enn Ungarn sitt, som definitivt har hatt en statsleder som har vært svært nær sin egen befolkning i en periode på 16 år, et vesentlig kriterium i et hvert demokrati.
I Norge har regjering og statsmakt vel aldri befunnet seg lenger unna egen befolkning enn nå. Makten vil inn i EU, folket sier nei. Makten vil ha EUs migrasjonspakt, folket sier nei. Makten vil overføre råderett over norsk vannkraft, fiskerier og olje- og gassressurser til EU, men folket sier nei. I det minste til denne dag, med unntak av Stortingets vannkraft-tyveri fra 2018.
Norge – et demokrati?
Norge er de facto et av Europas svakeste demokratier når det kommer til folkets innflytelse over hvem som til en hver tid skal representere dem. Her kan vi bare stemme på partier, med de representanter som partistyrene selv har satt opp.
Den demokratiske retten til å kumulere og stryke på listene er for lengst fjernet. Det er for eksempel derfor vi måtte slite med stortingsplassen til Espen Barth Eide, som aldri fikk en personlig stemme ved noe valg, bare strykninger. Nå stiller han ikke til valg lenger. Systemet minner vagt om en lett-versjon av sovjet-tenkning.
Men slike anfektelser gjøres ikke av venstresiden her i landet. Her har man ikke en gang skjønt at en god del av det Viktor Orbán har stått for, står de selv for, og det samme gjelder høyresiden i andre spørsmål. Som det heter i Bergprekenen (Matteus 7, 3): Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget legger du ikke merke til?
Kjøp Totalitarismens psykologi her! Kjøp e-boken her!


