Bruken av skremselspropaganda og «edle løgner» reiser alvorlige spørsmål om demokratiets fremtid. Når søsterpartiene Høyre og Ap forsøker å styre velgerne gjennom frykt og manipulasjon, svekkes den rasjonelle debatten og folkeviljen.

Politisk løgn og skremselspropaganda er intet nytt. Løgn og frykt har vært brukt av sleipe politikere siden tidenes morgen, som et effektivt verktøy for å påvirke velgere. Også Høyre og Arbeiderpartiet bruker løgn og skremsel som politisk verktøy.

Den politiske løgnen ble instrumentalisert av den amerikanske politiske filosofen Leo Strauss. Han kalte begrepet «edle løgner» (noble lies). Edle i den forstand at hensikten helliger middelet.

Leo Strauss mente at kunnskap kunne deles inn i esoterisk (for eliten) og eksoterisk (for folket). Denne tankegangen legitimerer bruken av løgn og skremselspropaganda for å oppnå politiske mål, og har hatt stor innflytelse på politiske strateger og kyniske politikere.

Industri og Næringspartiets påstand er at både Jonas Gahr Støre og Erna Solberg er straussianere – jepp, det er dét de blir kalt. Kjente «fanboys» i moderne tid er George Bush og gjengen med «neocons» som omga ham.

Alle husker løgnene og skremselspropagandaen disse brukte for å selge inn Irak-krigen i 2003.

Strauss beskriver hvordan eliten manipulerer folket ved å appellere til frykt og enkle følelser. Ifølge Strauss er befolkningen simpelthen for dum til å forstå komplekse saker som geopolitikk og energipolitikk.

Derfor må de styres av en elite som bruker enkle bilder og forklaringer for å oppnå sine mål. Frykt er en særlig effektiv motivator, og her hjemme har denne strategien blitt brukt i flere politiske sammenhenger. Spesielt debatten før EU-valget i 1994 var preget av utilslørt fryktpropaganda.

«Landsmoderen» Gro og skremselsretorikk

Selveste «landsmoderen» Gro Harlem Brundtland brukte skremselsretorikk helt bevisst for å overbevise folket om at EU-medlemskap var tvingende nødvendig. Hun hevdet at økonomien ville kollapse, at arbeidsplasser ville forsvinne og at Norge ville bli isolert internasjonalt dersom vi stemte nei.

Vi vet alle hvordan det gikk.

Perioden etter 1994 var en enestående vekstperiode i norsk økonomi.

I dag ser vi en lignende strategi fra Høyre og Arbeiderpartiet. Disse partiene bruker den geopolitiske situasjonen, med trusler som Putin og Trump, for å fremme sin agenda om enda tettere tilknytning til EU. Målet er selvsagt fullt medlemskap.

Frykten for krig og internasjonal krise brukes nå bevisst som et verktøy for å påvirke velgerne. Rasjonelle argumenter om Norges ressurser og selvstendighet blir tilsidesatt. Vi skal skremmes til å glemme at Høyre og Arbeiderpartiet vil gi bort vannkraften, fisken og gassen vår og forvandle Norge til en råvarekoloni for EU.

Vi ser også den politiske løgnen i strømdebatten, der vi i INP mener at det er hevet over enhver tvil at både Høyre og Arbeiderpartiet bevisst ønsker høye strømpriser, og har fått det til.

Dette har vært nødvendig for å nå målene i det grønne skiftet og for å skape lønnsomhet for utbygging av vindkraft. Dette har de da også sagt flere ganger i offentlige sammenhenger.

De underliggende mekanismene blir selvsagt altfor komplekse for «det uvitende folket», og ikke er det særlig populært med høye strømregninger heller. Da er det godt en har Putin å ty til.

Hold kjeft om strømdebatten

Erna Solberg brakte den «edle løgnen» til et helt nytt nivå da hun på ramme alvor uttalte at de høye strømprisene er et resultat av Putins hybride krigføring mot vestlige land.

For at det uvitende folket skulle forbli redde og holde kjeft, supplerte hun like godt denne politiske løgnen med at vi måtte unngå å prate om dette, da selve debatten om strøm «skaper usikkerhet om Vestens støtte til Ukraina.» Ti stille, din putinist!

Ikke et ord til om hybridkabler og tømming av kraftmagasiner!

Hun hadde muligens hatt strategimøte med erkeelitisten Espen Barth Eide, som fremstilte partier på Stortinget som ikke skyldte på Putin, som nyttige idioter for den russiske giftdvergen.

Det er dypt bekymringsfullt at løgn og skremselspropaganda er blitt en del av strategien til både Høyre og Arbeiderpartiet.

Bruken av skremselspropaganda og «edle løgner» reiser alvorlige spørsmål om demokratiets fremtid. Når elitene i de to søsterpartiene forsøker å styre velgerne gjennom frykt og manipulasjon, svekkes den rasjonelle debatten og folkeviljen. INP advarer om at denne strategien er livsfarlig for demokratiet, og vil arbeide for en politisk kultur preget av åpenhet, rasjonalitet og en sunn demokratisk prosess.

Vi skal ikke la oss skremme inn i EU, og det burde ingen andre nordmenn gjøre heller.