Arnt Jensvoll 
En tyve år gammel tysk kvinne er dømt til fire måneders fengsel for «hatytringer» efterat hun på sosiale medier kalte ni voldtektsmenn for «voldtektsmenn». Hun la til «æreløse svin».
De ni mennene ble i 2024 dømt for gruppevoldtekt av en 14 år gammel tysk jente. Til tross for at voldtekten var svært brutal og involverte flere gjerningsmenn, fikk bare én av de ni ubetinget fengselsstraff – og den var på kun to år og ni måneder. De åtte andre fikk betingede dommer, samfunnsstraff eller korte fengselsstraffer som ble gjort betingede.
Verre å kalle voldtektsmannen «svin» enn å voldta
Da dommen mot voldtektsmennene ble kjent, skrev kvinnen en indignert kommentar på sosiale medier der hun kalte gjerningsmennene for «svin» og «æreløse». Dette medførte at hun ble anmeldt for «Volksverhetzung» (oppfordring til hat mot en befolkningsgruppe).
Domstolen fant henne skyldig og idømte henne fire måneders ubetinget fengsel – en strengere straff enn hva åtte av de ni voldtektsmennene fikk.
Germany 🇩🇪:
A 20-year-old German girl has been sent to prison for “hateful comments” against 9 immigrants convicted of gang-raping a 14-year-old German girl. Her crime? Calling them “pigs, rapists, without honor.”Even though semen from all 9 was found on the child, only 1 of… pic.twitter.com/SYkRXZHslp
— Francesco 🇮🇹 (@SaP011) April 2, 2026
Saken har utløst debatt i Tyskland om «invertert» rettferdighet – omvendt rettferdighet eller rettferdighet snudd på hodet. Kritikere mener dette er et symptomatisk trekk ved en rettsstat der det straffes hardere å kalle voldtektsmenn for «svin» enn å begå voldtekt.
Saken er den siste i en rekke kontroversielle dommer der vanlige borgere straffes hardt for «hatytringer», mens gjerningsmenn med utenlandsk bakgrunn får milde straffer for alvorlige forbrytelser.
Invertert rettferdighet
Straffelovgivningen mot «hatytringer» (Volksverhetzung i Tyskland, hets mot folkgrupp i Sverige, incitement to hatred i UK osv.) brukes i økende grad for å undertrykke borgernes uttrykk for den frustrasjon de føler over kriminalitet knyttet til innvandring.
Over hele Europa har vi efterhvert en mengde eksempler på at borgere straffes hardere for verbale eller skrevne ytringer («hat», «rasisme», «oppfordring til hat») enn de faktiske gjerningsmennene. Dette bidrar til en utbredt oppfatning om «invertert rettferdighet».
- I Storbritannia ble Darren Brady dømt til 18 måneders fengsel for å ha skrevet at «alle pedofile muslimer bør henges», mens en mengde av de dømte i Rotherham- og Rochdale-voldtektsringene slapp med korte dommer eller ble løslatt tidlig (for å gi plass til frustrerte bestemødre dømt for «hatytringer»).
- Sam Melia, også Storbritannia, fikk to års fengsel for å ha distribuert «rasistiske» klistremerker.
- En 68 år gammel svensk kvinne ble dømt til bøter og betinget fengsel for å ha kalt en gruppe afghanske voldtektsmenn for «kulturberikere» og «dyr». Afghanerne hadde gruppevoldtatt en 13 år gammel jente. For dette fikk de korte eller betingede straffer.
- I flere tilfeller er svensker blitt dømt for «hets mot folkgrupp» efter å ha kritisert voldtektsstatistikk knyttet til innvandrere.
- Nederlandske Peggy L., en mor fra Limburg, ble dømt til 240 timers samfunnsstraff for å ha skrevet på Facebook at «innvandrerne voldtar våre døtre» efter en konkret gruppevoldtekt i nabolaget. Gjerningsmennene fikk milde straffer.
- I Frankrike har flere vanlige borgere fått bøter eller korte fengselsstraffer for å ha kalt voldtektsmenn for «barbarer» eller «dyr», mens forbryterne ofte får rabattert straff pga. «ung alder» og «integreringsproblemer».
- En belgisk kvinne ble dømt til tre måneders fengsel for å ha kalt marokkanske gjerningsmenn i en gruppevoldtekt for «muslimsk søppel». De dømte voldtektsmennene fikk mellom to og fem års fengsel.
