Bahrain anklaget tidligere i mars Iran for å ha ødelagt et av landets avsaltingsanlegg. Dette er en større trussel for mange arabiske land enn angrep på oljeinstallasjoner.
NTB hadde en liten notis om angrepet mot Bahrain 8. mars, men var kanskje mest opptatt av kvinnedagen da.
Mens missiler og droner reduserer energiproduksjonen i hele Persiabukta, advarer analytikere om at vann, ikke olje, kan være den ressursen som står mest i fare i denne energirike, men tørre regionen.
Hundrevis av avsaltingsanlegg ligger langs kysten av Persiabukta, og forsyner millioner av mennesker med vann. Disse anleggene befinner seg innenfor rekkevidden til iranske rakett- eller dronangrep. Uten disse anleggene ville de store byene ikke kunne forsørge sin nåværende befolkning.
I Kuwait kommer omtrent 90 % av drikkevannet fra avsalting. Tilsvarende er omtrent 86 % i Oman og 70 % i Saudi-Arabia. Dette er ikke de høyeste tallene i regionen.
Ved å fjerne salt fra sjøvann forsynes byer, hoteller, industri og noe landbruk i en av verdens tørreste regioner med helt nødvendig vann.
Så mens vi som bor utenfor Gulf-statene bekymrer oss mest over sperringen av Hormuzstredet og økende energipriser, er de arabiske landene mest bekymret for tilgangen til vann, skrev AP for snart to uker siden. Dette later til å ha blitt oversett av de fleste medier, inkludert oss i Document.
Infrastrukturen som forsyner byene i Gulf-regionen med drikkevann, kan være minst like sårbar som oljeindustrien.
«Alle tenker på Saudi-Arabia og dets naboland som oljestater. Men jeg kaller dem saltvannskongeriker. De er menneskeskapte, fossilbaserte vannsupermakter», sa Michael Christopher Low, direktør for Midtøsten-senteret ved Universitetet i Utah.
«Det er både en monumental prestasjon fra det 20. århundret og en spesiell form for sårbarhet.»
Mange avsaltingsanlegg i Gulf-regionen er fysisk integrert med kraftverk som kraftvarmeanlegg, noe som betyr at angrep på den elektriske infrastrukturen også kan hindre vannproduksjonen.
Forstyrrelser kan spre seg som en kjedereaksjon gjennom sammenkoblede systemer, sier David Michel, seniorforsker innen vannsikkerhet ved Center for Strategic and International Studies.
«Det er en asymmetrisk taktikk. Iran har ikke samme evne til å slå tilbake mot USA og Israel. Men landet har muligheten til å påføre Gulf-landene kostnader for å presse dem til å gripe inn eller kreve våpenhvile.»
Kriger har en egen evne til å skape stadig nye fronter.
Kjøp «Fyrsten» av Machiavelli fra Document her!
Flere artikler i denne serien
- USA angrep Irans anlegg for uran-anrikning med «bunker busters»
- Amerikansk efterretning: Irans nye leder «Mojtaba Khamenei er sannsynligvis homo»
- Historikeren Victor Davis Hanson sammenligner Trump med Churchill
- Den iranske Revolusjonsgardens talsmann drept
- Netanyahu: Iran er ikke lenger i stand til å anrike uran
- Amerikansk F-35 trolig truffet av iransk ild
- Trump truer med total utslettelse av iransk gassfelt
- Oljeprisen gjør kraftig hopp etter melding om angrep mot iransk gassfelt
- Angrepet mot Iran får stor støtte fra MAGA-basen
- Eldre ektepar drept i Tel Aviv da Iran hevner Larijani
- Sjefen for Basij-militsen i Iran drept i israelsk angrep
- EU sier nei til å hjelpe Trump i Hormuzstredet
- Norge sier nei til å sende krigsskip til Hormuzstredet
- Trump krever at britene sender krigsskip til Hormuzstredet
- Trump: Mål på Kharg-øyen i Iran «fullstendig utradert»
- Iranske diplomater hopper av: Nye tilfeller i Danmark og Australia
- Irans «fraværende øverste leder» Mojtaba Khamenei
- Israels Channel 14: – Bølge av deserteringer i Irans Revolusjonsgarde
- 179 såret i angrep mot Israel siste døgn
- Macron beordrer marinestyrker «uten sidestykke» til Hormuz-stredet
- Arrangøren av Iran-demonstrasjonene i Oslo: – Det iranske folk vil ha frihet
- Libanon: Justisministeren vil ha arrestordre på Hizbollahs leder Naim Qassem
- Russland skal ha delt militær efterretning med Iran siden krigens start
- Blodet fra 50.000 mennesker ble mullahenes historiske vendepunkt


