Sånn rundt ti år etter at Document begynte å dokumentere hvorfor innføringen av «hydrogen­samfunnet» er umulig, begynner endelig NRK, med sine åtte milliarder i budsjett, å spre noen betenkelig­heter til publikum. Denne gang gjelder det innføringen av nye hydrogen­ferger på Norges farligste og mest krevende ferge­strekning i Lofoten – en strekning som fikk nye natur­gass­ferger i 2014 og opplevde utallige problemer allerede der.

NRK-artikkelen «nye ferger til lofoten» har fått det ufrivillig komiske click­baitet «helt, helt, helt ny informasjon», og varsler at teknologien fra det svenske selskapet PowerCell Group, som hydrogen­fergene skal drives av, viser at de i «verdens­klasse innovative» brensel­cellene kanskje vil slutte å fungere allerede etter åtte måneder, i stedet for å vare i noen år, som reklamen lovet. Svulstige løfter for å kapre klima­subsidier er imidlertid ikke noe nytt.

Brenselceller er heller ikke noe nytt. De ble oppfunnet i 1839 og produserer strøm fra hydrogen. Denne strømmen driver elektriske hydrogen­biler, men problemene er akkurat de samme som for batteri­biler: Brensel­celler fungerer dårligere i kulda og blir utslitt etter flere års bruk. Men å love 33.000 timer (rundt tre år og ni måneder) og faktisk bare klare 3000 timer, er «bløff på bløff på bløff», ifølge NRKs interne kilde.

Fem milliarder kroner til eksperimentelle ferger som ingen har bruk for

Det var selskapet Torghatten Nord AS som vant anbudet om å gjøre ferge­ruten over Vest­fjorden til og fra Lofoten hydrogen­basert – alt for å spare kloden for utslipp av plante­næring som tilsvarer ynkelige 13.000 diesel­biler – altså tilnærmet ingenting. Dette er en høy­risikabel kontrakt på nær 5 milliarder kroner, som omfatter å bygge nye ferger, levere hydrogen og drifte fergene i rute over Vest­fjorden de neste 15 årene. Det går ikke så bra:

De nye penge­slukene «Røst» og «Moskenes» skulle legge fra kai allerede 1. oktober 2025, men de rustfargede råbyggene ligger fortsatt på verftet i Tyrkia. Når og hvis skrogene blir ferdige der, skal de etter planen slepes til Myklebust verft på Sunnmøre for etter­­montering og klar­gjøring. Det vil ta tid, og i mellom­tiden løper dagbøtene, som tapper Torghatten Nord for store summer.

Ren gambling med skatte­penger og ferge­sambandet

Samferdsels­eksperimentet er altså godt bak skjema, trass i enorm bruk av dine skatte­penger. Alt dette skjer fordi klima­politikere vil pynte seg med at Norge skal bli «best i verden» på grønn galskap, og oppnå sine uoppnåelige klimamål. Nå har altså NRK og SVT brukt et år på å innhente opplysningene som vekker både bestyrtelse og bekymring: Et internt Power Cell Group-dokument fra 2024 viser at selskapet visste at teknologien de har solgt inn for å drive fergene, ikke holder det de lover.

NRK prøver å klistre ferge­fadesen på Erna Solberg, som lanserte Norges første «hydrongen­strategi» i 2020. Erna kan ikke det dugg om teknologi, men likevel følte hun seg kompetent til å vedta fremtidens teknologi. De som tror på hydrogen som fremtidens energibærer, kan imidlertid ingenting om hydrogen, eller de får betalt for å selge det inn. Jonas Gahr Støre har også helt sømløst overtatt Ernas «store ambisjoner og hårete mål» og forsterket hydrogen-drømme­slottet gjennom sitt «grønt industriløft 2.0» fra 2023.

Over tjue år med hydrogen­fiasko

Det NRK ikke har fått med seg – fordi de leser ikke Document, som har advart om det i årevis – er at Norges første «hydrogen­eventyr» ble lansert med brask og bram allerede i 2003 som «hydrogen­motor­veien» mellom Oslo og Stavanger. Mellom 2006 og 2009 ble det etablert fire hydrogen­stasjoner, mens strekningen ble offisielt åpnet med hornmusikk og festtaler i 2009. Derfra gikk alt nedenom med et pang, som jeg dokumenterte i 2020.

I 2018 ble stasjonene i Oslo, Drammen og Porsgrunn stengt fordi selskapet Hyop gikk konkurs. Den 10. juni 2019 eksploderte Uno-X-hydrogen­stasjonen i Sandvika utenfor Oslo. Og i 2011 trakk Statoil seg fra sitt hydrogen-engasjement etter fem års drift av anlegget i Stavanger fordi det var ulønnsomt. Siden har hydrogen vært en varm potet. De få som var naive nok til å kjøpe seg hydrogen­biler, sto igjen med en kupé full av tomme løfter.

Men total fiasko har ikke den minste effekt på politikernes hydrogen-optimisme. Det skal fungere, og EU er totalt dedikert. Dessverre er «hydrogen­samfunnet» et politisk fantasi­foster basert på kunnskaps­løshet, science fiction, Disneyland-matematikk og Mikke Mus-økonomi. Det kommer aldri til å skje, fordi hydrogen har et vanvittig energitap på opp mot 80 prosent, i tillegg til å være ekstremt brann­farlig, eksplosivt, korrosivt og kreve ekstremt kostbar infra­struktur.

Vi snakker NASA-kostnader her – og selv med 70 års erfaring har verdens beste rakett­forskere fortsatt problemer med å håndtere grunn­stoffet. Men norske klima­politikere er naturligvis mye smartere enn rakett­forskere og NASA.

 

Kjøp «Et varslet energisjokk»!

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.