Det norske velferdssystemet byr på et uoversiktlig lappeteppe av rettigheter og plikter når det gjelder helsehjelp for utlendinger og asylsøkere.

Mens noen grupper får full dekning fra første dag, må andre belage seg på å betale alt fra egen lomme. En grundig gjennomgang av lovverket viser blant annet at nyankomne asylsøkere umiddelbart får nøyaktig det samme helsetilbudet som en nordmann som har betalt skatt i et helt yrkesliv.

Asylsøkere likestilles med skattebetalere

Når en person krysser grensen og søker asyl i Norge, utløser dette umiddelbart omfattende rettigheter. Regelverket slår fast at asylsøkere har fulle rettigheter til helsetjenester i både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Dette inkluderer all somatisk behandling, psykiatrisk hjelp og rusbehandling. De blir automatisk innlemmet som medlemmer i folketrygden fra den dagen søknaden leveres, og de betaler kun ordinær egenandel. I praksis betyr dette at en person som nettopp har ankommet landet, har full rett til helsehjelp på lik linje med en nordmann som har betalt skatt i 40 år. Denne retten gjelder helt frem til de eventuelt får innvilget opphold eller får et endelig avslag på søknaden.

Papirløse får akutthjelp på statens regning

For personer som har fått avslag på asylsøknaden og oppholder seg ulovlig i landet, strammes regelverket inn, men sikkerhetsnettet er likevel svært tilstedeværende. Voksne uten lovlig opphold har rett til øyeblikkelig medisinsk hjelp og behandling som ikke kan vente. Gravide har krav på all nødvendig oppfølging og rett til abort, og all smittevernhjelp er helt gratis. Barn av papirløse har rett til absolutt alle typer helsehjelp uten at det koster en krone. Selv om hovedregelen sier at voksne papirløse i utgangspunktet skal betale for behandlingen, er det ikke lov å kreve forhåndsbetaling ved akutt behov. Siden denne gruppen sjelden har betalingsevne, ender regningen til syvende og sist nesten alltid opp som et tap for sykehusene.

Ofre for utnyttelse får full pakke

En annen gruppe som ivaretas av helsevesenet, er personer som mistenkes å være ofre for menneskehandel og som har fått innvilget en såkalt refleksjonsperiode. Disse personene har fulle rettigheter i hele det norske helseapparatet, inkludert rett til fastlege når de har fått tildelt et identifikasjonsnummer. Selv om de ikke automatisk blir medlemmer av folketrygden, på grunn av den korte varigheten på oppholdet, slår reglene fast at de uansett skal tilbys all nødvendig hjelp og oppfølging både fysisk og psykisk.

Europeere må bevise rettigheter

Når det gjelder borgere fra EU og EØS, avhenger alt av formell status og dokumentasjon. De som har lovlig opphold og fast bopel i Norge, har fulle rettigheter. Turister og besøkende som har med seg det europeiske helsetrygdkortet fra hjemlandet sitt, får også samme tilgang som norske innbyggere og betaler kun egenandel. Utfordringen oppstår for de EØS-borgerne som hverken er medlem av folketrygden eller har et slikt kort. Mange med rombakgrunn mangler for eksempel denne dokumentasjonen. De faller da inn under nøyaktig de samme restriktive reglene som personer uten lovlig opphold, og må i utgangspunktet betale hele regningen selv for helsetjenester de benytter seg av.

Utvandrede nordmenn får millionregning

Kontrasten blir kanskje aller størst når man ser på hvordan staten behandler etniske nordmenn som har valgt å bosette seg permanent utenfor EØS-området. En utflyttet nordmann som skattemessig har forlatt landet og formelt har meldt seg ut av folketrygden, anses utelukkende som en vanlig turist fra et tredjeland i det norske helsevesenets øyne. Skulle en slik person bli akutt syk under et besøk i hjemlandet, vil vedkommende selvsagt få livreddende hjelp. Den avgjørende forskjellen er at det norske sykehuset i disse tilfellene vet nøyaktig hvem pasienten er. Dermed sendes fakturaen for hele oppholdet direkte til nordmannen i etterkant. For denne gruppen stiller hverken stat eller kommune opp med noe økonomisk sikkerhetsnett.

Uten en privat helseforsikring risikerer dermed egne landsmenn personlig konkurs for å motta nødvendig behandling i sitt eget fødeland.

Kjøp «Et konservativt manifest» av Jordan Peterson her!