Regjeringen på Island ber om at det avholdes folkeavstemning om EU-medlemskap 29. august. Den norske regjering følger nøye med og ønsker et parallelt løp for Norge. Henvisningene til nødvendigheten av samarbeid med EU blir bare flere og flere.

For nordmenn er det viktig at Island lover velgerne å holde folkeavstemning og at de skal respektere utfallet.

Islands regjering har formelt bedt Alltinget godkjenne at det holdes en folkeavstemning om hvorvidt Island skal gjenoppta søknaden om EU-medlemskap.

Det er et flertall av islenderne for, ifølge en meningsmåling som den islandske kringkasteren RUV publiserte fredag. Der sier 57 prosent ja til å gjenoppta forhandlingene med EU.

Dato for folkeavstemningen er satt til 29. august, opplyste statsminister Kristrún Frostadóttir på en pressekonferanse i Reykjavik fredag.

Forslaget ble enstemmig vedtatt på en regjeringskonferanse fredag og blir nå oversendt Alltinget.

– God posisjon
– Islands forhandlingsposisjon er god for øyeblikket, og regjeringen mener Island står sterkt nok til å ta denne avgjørelsen nå, sa Frostadóttir.

– Island er i en helt annen posisjon enn da den opprinnelige søknaden ble levert i kjølvannet av finanskrisen. Island har styrket seg enormt, og forhandlingsposisjonen dermed også, slo hun fast.

Utenriksminister Þorgerður Katrín Gunnarsdóttir sier at den videre prosessen står og faller på det islandske folkets vilje. Resultatet av folkeavstemningen vil bli respektert, framholdt hun på pressekonferansen.

At datoen er satt til 29. august, betyr at Alltinget må gi grønt lys senest innen 29. mai. Det må nemlig gå minimum tre måneder fra vedtaket er fattet til folkeavstemningen kan avholdes.

– Hvordan skal dere rekke dette, fikk Frostadóttir spørsmål om på pressekonferansen.

– Dette kommer til å gå sin vanlige gang, forsikret statsministeren.

Gjenoppta søknad
Sier Alltinget ja, må folkeavstemningen holdes tidligst tre måneder etter vedtaket og senest innen tolv måneder.

Islenderne skal imidlertid ikke stemme over om Island skal bli medlem av EU eller ei, men om man skal gjenoppta søknaden om medlemskap.

Blir det flertall for dette i denne runden, skal det holdes en ny folkeavstemning når resultatet er framforhandlet.

EU-kommissær for utvidelser Marta Kos sier i en kommentar at Island som EØS-land allerede er en sterk og strategisk partner for EU.

– En viktig beslutning ligger foran det islandske folk, sier hun ifølge RUV.

Lagt i skuffen
Island søkte EU-medlemskap i 2009, men uten å ha en folkeavstemning i forkant. Etter valget i 2013, da de borgerlige gikk av med seieren, ble søknaden imidlertid lagt i skuffen.

Da var det allerede enighet om det meste. Men spørsmålet om fisk gjensto.

I 2015 erklærte den daværende utenriksministeren Gunnar Bragi Sveinsson at forhandlingene med EU var avsluttet.

EU har tidligere gjort det klart at forhandlingene bare ble lagt på is, og at prosessen kan fortsette der man slapp, dersom EU-kommisjonen og EUs medlemsland gir grønt lys.