I november i fjor fremmet Senterpartiet et forslag om å droppe regjeringens mål om å gjøre Norge klimanøytralt innen 2030. I dag fikk forslaget flertall fra FrP, Høyre, Rødt, KrF og Sp, og dermed er det særnorske «hårete målet» fra 2016 historie. Årsaken er at vi skriver 2026, og Norge er ikke engang i nærheten av noen klimamål, til tross for at over 1000 milliarder er spyttet inn i det «grønne skiftet».

Målet om at Norge skal være klimanøytralt fra 2030, ble vedtatt av Stortinget i 2016, mot Høyres og FrPs stemmer. Det skjedde i forbindelse med behandlingen av klimaloven etter at Paris-avtalen ble ratifisert i 2015 med enstemmighet. Nå begynner mangelen på faktiske resultater å bli like vanskelig å skjule som de enorme ulempene og kostnadene, samtidig som klimapolitikken kollapser i flere og flere land. Klimahysteriet begynner å bli en pinlig politisk belastning, og verre skal det bli.

Umulige mål vedtatt ved lov

Etter 2016 har «klimamålene» blitt forsterket gjennom klimaloven av 2019, der Stortinget har vedtatt at mennesket kan styre planetens klima, og Norge skal kutte utslippene med minst 55 prosent innen 2030, sammenlignet med 1990-nivå. Dette målet består, selv om det er uoppnåelig. Det er bare delmålet om klimanøytralitet i 2030 gjennom jukseløsninger som karbontrading som er opphevet i dag.

Noe annet som består, er klimamålet for 2050, hvor Norge skal blitt et «lavutslippssamfunn». Det innebærer å redusere utslippene av plantenæring med 90–95 prosent i forhold til 1990-nivå. Dette målet er lovfestet i klimaloven av 2019, men også dét er umulig og vil aldri bli nådd – og årsaken finner man grundig dokumentert i boken «Klima Antiklimaks» fra 2020.

Ikke slutten for klimahysteriet ennå

Den mektige klimaindustrien er naturligvis både panisk og moralsk rystet over klima-ulydigheten på Stortinget. Dette er likevel ikke slutten for det tullete og kostbare klimahysteriet, for klimaloven består. Dagens vedtak er imidlertid en veldig viktig sprekk i demningen av konsensus som har kostet ufattelige summer og problemer, uten at noe egentlig er oppnådd.

Klimamålene og «klimaregnskapet» er egentlig bare en «tenk-på-et-tall»-lek som er vedtatt som sannheter av politikere som ikke kan noe om realfag. Målene er bare prestisjebaserte og har bare verdi for politikere med gruppetenkning, samt private aktører som som profitterer på klimahysteriet. De har ingen relevans for vanlige borgere.

Det som vil skje fremover mot 2030, er at flere og flere land vil forsterke og flytte sine klimamål til 2040 i stedet for å oppheve dem. Det er også sannsynlig at horden av klimaforskere vil komme med forskning som viser at vi har bedre tid på oss enn vi trodde, men likevel MÅ klimakampen fortsette – sammen med subsidiene til klimaforskerne, naturligvis.

Men et «grønt skifte» basert på vindturbiner og solpaneler er altså ikke mulig. Det har det aldri vært. Alle klimamål vil feile til slutt, og alle vil bli «klimaskeptikere» etter hvert. Vent og se.

Kjøp bøker fra Document Forlag her!