Regjering, kongelige og NRK mintes Benjamin Hermansen

«26. januar er en dato som for alltid er skrevet inn i Norges historie», skriver regjeringen på Facebook. Det er 25 år siden Benjamin ble drept på Holmlia i Oslo, 26. januar 2001. Både Ap-regjeringen, stortingspresidenten og ordførereren i Oslo har holdt taler for å minnes dagen. I NRK var drapet på Benjamin hovedoppslag, og kronprinsparet deltok i minnesamvær i Oslo rådhus. I kommentarfeltene undres mange på hvorfor man ikke også minnes noen av de minst hundre nordmenn som er blitt drept av innvandrere.

Drept av nynazister i 2001

Det er 25 år siden Benjamin Hermansen ble drept av nynazister på Holmlia i Oslo. 15-åringen, som hadde norsk mor og en far fra Ghana, skal ha stått og pratet med en kamerat utenfor nærbutikken en sen kveld da to unge menn kom ut av en bil og begynte å løpe mot dem. De to kameratene prøvde å stikke av, men Hermansen ble innhentet og drept, skriver Wikipedia. Ole Nicolai Kvisler og en 17-årig jente som var hans kjæreste, ble pågrepet samme natt, mens Joe Erling Jahr ble pågrepet i Danmark den 1. februar og utlevert noen dager senere. Alle tre tilhørte den nynazistiske grupperingen Boot Boys.
Jahr, Kvisler og den 17-årige jenta ble dømt til henholdsvis 18, 17 og 3 års fengsel for drapet.

Årlige markeringer siden

Hele 40.000 skal ha gått i fakkeltog i etterkant av drapet, og siden har det vært årlige markeringer for Benjamin. Benjaminprisen deles ut årlig i hans navn, det er skrevet bøker om ham, og i 2021 åpnet Deichman bibliotek på Holmlia et rom til minne om Benjamin Hermansen, Benjaminrommet, et formidlingsrom for unge knyttet til antirasisme og inkludering. Moren, Marit Hermansen, ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i 2019. NRK laget en TV-serie om Benjamin som ble sendt høsten 2025.

Stortingspresidenten glemmer ikke

Den mye avbildede bysten av Benjamin står på stedet der han ble drept, og ble avduket i 2002 med teksten «Glem ikke». Mange ærverdige gjester la ned krans der ved 25-årsminnet. Stortingspresident Masud Gharahkhani var blant dem.

– 25 år siden Benjamin Hermansen ble brutalt drept. Fordi han ikke var hvit. Vi glemmer aldri, skriver Gharahkhani på Facebook. Han deler bilde fra sitt besøk ved Benjamin-statuen ved 25-årsminnet, og fra samværet i Oslo rådhus etterpå. Han deler også talen han holdt der på Facebook:

Deres kongelige høyheter, Kjære alle dere som stod Benjamin nær, Kjære alle sammen.
Vi er samlet til en markering vi helst skulle vært uten. Fordi det handler om det tragiske drapet på en ung, norsk gutt, og fordi markeringen gjelder et samfunnsproblem som fortsatt er aktuelt. Jeg husker 26. januar 2001 godt. Det gjorde sterkt inntrykk at Benjamin Hermansen, en gutt omtrent på min egen alder, ble brutalt drept fordi han ikke var hvit. Mange i Norge ble tatt på senga den januarkvelden. De hadde ikke forstått alvoret og trusselen rasismen og nynazistene er i hverdagen vår.

Men jeg og min familie har kjent denne rasismen på kroppen. Nynazister var også i bygda vår. De var på døra vår. Drapet på Benjamin var totalt meningsløst, slik som all rasisme er. Tidligere i dag la jeg ned blomster ved minnestatuen til Benjamin på Holmlia. Det var sterkt å være på stedet hvor han ble brutalt revet vekk for 25 år siden. Vi vet ikke hvordan livet til Benjamin ville blitt, men vi vet dette: Glem ikke. Vi skylder ham, og Arve Beheim Karlsen, Johanne Zhangjia Ihle-Hansen, Tamima Nibras Juhar og alle de andre ofrene for rasisme, hatkriminalitet og terror å huske. Vi skylder dem å handle.

Sa Gharahkani blant annet, og oppfordret til å ta ansvar for menneskeverd og menneskerettigheter.
Gharahkani glemte å nevne Kåre Arvid Hesvik og Jon Erik Isachsen, drept i Oslo av Zaniar Matapour 25. juni 2022, med Arfan Bhatti luskende i bakgrunnen. Utallige andre ble såret i terrorangrepet.

Regjeringen glemmer ikke

Også den norske regjering har lagt ut minneord for Benjamin Hermansen på Facebook. Ap-regjeringen skriver at de «har samlet seg til kamp mot rasisme i hans navn hvert år siden. Vi lover å fortsette kampen mot det hatet som tok livet av Benjamin», skriver de, og overlater ordet til arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng, og link til talen hun holdt i anledning dagen.

Drapet på Benjamin rystet hele landet.
Det ristet oss våkne, og det samlet flokken.
Tusenvis av mennesker sto tett sammen i protest mot rasisme og ekstremisme.
Unge og eldre.
Muslimer og kristne.
Skeive og streite.
Kvinner med hijab og menn i dress.
Vi har samlet oss til kamp mot rasisme i hans navn hvert år siden.
Denne gangen for 25. året på rad.
Det var meningsløst at Benjamin ble drept.
Kontrasten fra arrangementer som dette, med talerstoler, statuer og demonstrasjoner, til det tomme gutterommet, er stor.
Til vennegjengen som mangler en kompis.
Til utdanningen han aldri rakk å begynne på.
Til barna han kanskje i dag skulle vært far til.
Ekstremister har tatt liv i landet vårt flere ganger siden Benjamin ble drept.
Mennesker i flokken vår har blitt utsatt for hets og hat.
Vi lover å fortsette kampen mot det hatet som tok livet av Benjamin.
Vi har alle et ansvar for å stå opp mot hat og rasisme.
I de små øyeblikkene på bussen og fotballbanen, som i sum gir fotfeste til hat og handlinger.
Vi skal aldri slutte å kjempe mot rasisme og ekstremisme.
Denne kampen handler om det viktigste av alt.
At vi alle skal leve i frihet og trygghet.
Uansett hvordan vi ser ut.
Uansett hva vi tror.

Oslo Senterparti, finansminister Jens Stoltenberg og Amnesty var blant de mange som markerte 25-årsminnet for drapet på Benjamin Hermansen. Foto: Sosiale medier.

Mange andre mintes også Benjamin. Blant annet tidligere statsminister, nå finansminister, Jens Stoltenberg. Også han markerte dagen på Facebook, og skrev:

Stoltenberg glemmer ikke

«I dag er det 25 år siden Benjamin Hermansen ble drept på grunn av hudfargen sin. Vi sto opp for mangfoldet da, men fortsatt ser vi at ekstreme holdninger fører til grusomme gjerninger. Benjamin hviler, men vi kan aldri få fred. Hans minne er for viktig til det», skrev Stoltenberg og delte tale han holdt i etterkant av drapet, det vil si som statsminister, den 1. februar 2001. Blant annet sa han da:

For alt tyder på at gutten ble drept fordi han hadde en mørk hudfarge.
Fra Oslo til Sogndal – fra Kristiansand til Kautokeino: Mange i Norge opplever rasisme, både den synlige og den usynlige. Vi har opplevet rasistisk motivert vold som også kan ha tatt liv. Nå har vi med all sannsynlighet vært vitne til et rasistisk motivert drap.
Derfor er tragedien på Holmlia et tidsskille. Nå står det til oss som nasjon å vende om.
Vi er samlet i kveld for å markere et tidsskille den andre veien.
Vi er samlet for å ta opp kampen for menneskeverdet.
Vi er samlet for å ta tryggheten i nærmiljøene tilbake.
Vi er samlet for å drive bort rasismen, ny-nazismen og pøbelen.
De er ikke mange. Lokalsamfunnet kjenner de fleste av dem.
De svever i grenselandet mellom voldsromantisme, forkvaklet ideologi og pøbelopptreden.
Det ser ynkelig ut. Men det er livsfarlig. Vi skal bekjempe det med alle tilgjengelige midler.
Vi skal vise null-toleranse mot vold og rasisme. Farlige mennesker som har fått sin dom, skal gå korteste veien til fengsel.
Men det er ikke nok.

Fra «Alt for Norge» til «Norge for alle»

Sa Stoltenberg, og sa han ville luke bort røttene og harve opp jorda der uvesenet hadde fått gro. Han sa også:

Tre norske konger har hatt «Alt for Norge» som sitt valgspråk.
I kveld sier vi: «Norge for alle».
Alle som bor lovlig i vårt land har like rettigheter. Alle er like mye verd. Alle har krav på respekt og trygghet.

Sa Stoltenberg blant annet i sin Benjamin-tale i 2001.

Drept av innvandrere

Mange deler bilder av unge drept av innvandrere, og etterlyser at de blir husket. Her er det Håvard Pedersen (18), knivdrept på jobb av en asylsøker, Margaret Molland Sanden (19), knivdrept på en buss av en asylsøker. Eva Helgetun (14), gjengvoldtatt av innvandrere, tok etterpå sitt eget liv, og Vegard Midtveit (18), som skal være jaget i døden av en innvandrergjeng. Foto: Sosiale medier.

Utallige har trykket hjerter og vist sin medfølelse i de ulike kommentarfeltene, men det er også mange som etterspør omtanke og oppmerksomhet for de mange nordmenn som er drept av innvandrere etter at eksperimentet med multikultur startet for noen få tiår siden.

Marianne Amundsen ble knivdrept på jobb – kvoteflyktningen Abdella Ahmed H. siktet

Men dere glemmer de over 100 etniske nordmenn som har blitt drept av innvandrere siden 80-tallet. Hvor er deres minnedag? Hvor er deres byste/statue? Er de glemte ofre? Har de kanskje feil hudfarge? Kanskje dere ser på dem som collateral damage, altså tap man bare må regne med når dere skal innføre multikultur? Skriver for eksempel Jan under innlegget til Stoltenberg.

Vegard MIDTVEIT (18) ble jagd i døden, han ble jagd utfor et stup av en innvadrergjeng i Kristiansand for 25 år siden. En grusom og rasistisk historie som riksmedia ikke var interessert i. Derimot har de pleiet minnet om drapet på ghanesisk-norske Benjamin Hermansen godt i alle 25 år, senest i Dagsrevyen nå på søndag. Mest fordi han hadde «riktig» hudfarge. Vegard var derimot hvit, skriver Petter, en av dem som etterlyser at også drepte nordmenn blir husket under Gharahkhanis innlegg.

Hussein Abikar Haji Abdulkadir er tiltalt for drapet på Marianne Haugen

De aller fleste er kritiske fordi bare enkelte blir husket, mens andre blir totalt glemt, skrives det under regjeringens post om Benjamin-minnet på Facebook. Regjeringen stengte like godt hele kommentarfeltet, da det viste seg at kritikken ble større enn ønskelig. Men blant de vel 500 kommentarene er det liten tvil om at mange føler seg forbigått på drepte nordmenns vegne.

Over hundre «kvite Nordmenn/kvinner» er drept av innv. siden 2000.. Får vi rosetog og minnesmerker fra regjeringshold? Spør Torfinn.

Hvorfor er det bare enkelte som skal minnes?? Dette er kvalmt, med tanke på at også mange andre drepes. Det er ingen reaksjon når ofre er hvite, skriver Bodil.

All respekt for det å minnes Benjamin Hermansen. Men hva med hu som ble brutalt myrdet av han somalieren i Sarpsborg f.eks. Syns det blir feil at man løfter enkelte mere enn andre av drap, bare for at det blir mere politisk korrekt, skriver David.

Men nesten alle har glemt unggutten på 18 år, som jobba på butikk i Tromsø, og som fikk kutta strupen av en innvandrer!! Har aldri hørt han nevnt i ettertid!! Men så var han norsk! Skriver Sigrunn, og mener nok Håvard, som ble drept av Abas Marudi i Vadsø i 2018, 18 år gammel.