Kommentar

Holmlia-drapet i Oslo var et rasistisk motivert knivdrap 26. januar 2001 hvor 15 år gamle Benjamin Hermansen ble drept av medlemmer av neo-nazi grupperingen BootBoys. Drapet skjedde helt uprovosert, og årsaken til at Benjamin Hermansen ble forfulgt, angrepet og drept var hans hudfarge. Han var en av våre egne, og var på feil sted, til feil tid.

Coop-drapet i Vadsø var et rasistisk motivert knivdrap 14. juli 2018, hvor 18 år gamle Håvard Pedersen ble angrepet og drept av et medlem av islam. Drapet skjedde helt uprovosert, og årsaken til at Håvard Pedersen ble vurdert, angrepet og drept var hans annerledeshet, slik Benjamin ble det; det kan være farlig å være blek og norsk i det nye Norge. Han var en av våre egne, og var på feil sted, på feil tid.

Det er så mange likheter, men det er også en gigantisk, paradoksal forskjell:

Foto: credit-photo-kuben-yrkesarena- creative-commons-attribution-sharealike-30

Mens det offentlige Norge gjorde alt i deres makt å minnes Benjamin Hermansen, noe som er en fin og riktig gest, så forsøker det offentlige Norge å glemme Håvard Pedersen så fort som mulig. Ingen minnesmerker. Ingen byste. Det er også en gest, og den er hverken fin eller riktig. Den er ynkelig.

Ingen minutt-stillhet. Ingen taler. Ingen priser. Ingenting. Akkurat som med jentene i Marokko: Bare noen tomme ord om sjokk, og bortforklaringer om ensomme drapsmenn, og så: Ingenting. Aktivt ingenting – så alle skal glemme det fortest mulig. Så ingen skal huske ofrene, hvordan de døde, og hvorfor de døde. Men viktig av alt: Hva som inspirerte til drap og ikke minst: Legitimerte det i hodet på de som førte kniven.

Hele Norge ble rystet av Benjamin-drapet. I flere store norske byer ble det arrangert fakkeltog mot rasisme. I Oslo deltok over 40.000 i markeringen. Drapet vakte oppsikt også internasjonalt, og pop-stjernen Michael Jackson hedret Benjamin ved å dedikere albumet »Invincible» til ham. Hva gjør de for Håvard? Hvor er dere? Hvorfor er dere så stille?

Hvor er fakkeltoget mot islamisme? Hvor er de 40.000 som bør delta i markeringen for Håvard? Eller for vår egen Maren Ueland? Hvor er politikerne, pressen og NRK? Hvor er sjokket og hederen fra de internasjonale stjernene? Hvor har det blitt av Håvard? Han er glemt allerede – men ikke av meg. Hvorfor denne enorme forskjellsbehandlingen? Svaret er feighet.

Nazismen er nemlig en ond ideologi, som alle vender ryggen. Den har ingenting å tilføre vårt samfunn, og er lett å mislike, og korrekt å aksjonere mot. Islam er også en ond ideologi, men som alle vender seg mot med et smil. Selv om den har ingenting å tilføre vårt samfunn, er lett å mislike, og like korrekt å aksjonere mot.

Disse to drapssakene har mye til felles: To mørke antidemokratiske politiske ideologier har inspirert og legitimert sine aksjonister til knivdrap. Derfor skulle de naturligvis behandles likt av det offentlige Norge. I stedet viser disse drapssakene oss noe viktig: Hvordan islam er invitert til å infiltrere det offentlige Norge, noe som gjør offentligheten handlingslammet overfor islamisering og enhver ondskap som begås i Allahs navn. Noen kunne jo bli krenket. Feighet er sterkere enn rettferdighet.

Det er bekvemmelig enkelt å stå imot ideologi som bare omfatter noen ytterst få, og som bare vil krenke noen få. Det klarer hvem som helst. Det er mye vanskeligere å stå imot en ideologi som omfatter 1.4 milliarder, og vil krenke så mange at man risikerer opptøyer, reaksjoner, krangel og ond blod.

For mens nazismen befinner seg i små, lukkede rom, med noen få tapere hist og pist, er islam og islamismen overalt nå: I de offentlige Norge. I media. I NRK. På jobben. I venneflokken. Hvordan kan vi hedre Håvard Pedersen da? Rekk opp hånden den som tør eller vil?

Nei, la oss heller kalle gjerningsmannen «gal» og late som om det ikke lå noe som helst bak. La oss late som om Maren bare døde, i hendene på «ensomme ulver», så skal vil heller fortie at bakom sto spansk/sveitsiske Kevin Zoller, og minst 20 andre. Ingenting å henge seg opp i.

Maren bare døde. Håvard bare døde. Dette er flerkulturens «ny-ulykker», og det er uhorvelig mange av dem, over hele Europa. Jenter som drøsser fra balkonger. Jenter som voldtas. Jøder som flykter. Biler som brenner, og barn som mobbes. Og bakom synger Koranen.

Men 40.000 tør ikke protestere i fakkeltog mot «ny-ulykkene». Derfor vil ikke Stortinget holde ett minutts stillhet over Maren eller Håvard. Det blir ingen statuett eller minnepris. Det ville nemlig kreve for mye: Ryggrad. Integritet. Ærlighet. Mot.

Noen døde er verd en statue og en minnepris. Andre er bare døde. Ikke noe å gjøre med det. Move on. Så feigt. For vet du hva? Det er der hvor ekstremismen omfatter mange, det er viktig å reagere sterkest.

Gjør man ikke det, løper man med mørket i stedet for å kaste lys på det.

 

Hvis du mener dette var en viktig artikkel bør du vurdere å støtte oss:

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.